⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Økonomiplan 2019 – Rennesøy kommune

Forslag til investeringsbudsjett

Det samlede brutto investeringene i planperioden utgjør totalt kr 241 mill., hvorav kr 92 mill. er budsjettert i 2019. Av de totale investeringene i planperioden er kr 54 mill. knyttet til investeringer i vann, avløp og renovasjon. Investeringer knyttet til veier, bruer og kaier utgjør totalt kr 48 mill. i perioden.

Les mer

Netto driftsresultat

Gjennomsnittet for netto driftsresultat de neste 4 årene er 1,0 % og er betydelig bedre enn i gjeldende plan. Planlagt nivå er imidlertid fortsatt lavere enn ønsket måloppnåelse og innebærer en lite bærekraftig utvikling på sikt.

Les mer

Rådmannens forslag

2 Økonomiske rammebetingelser og prioriteringer

2.1 Innledning

Fra å være en kommune med stadige vekstutfordringer er Rennesøy i løpet av fjoråret blitt en fraflyttingskommune med reduksjon i innbyggertall og betydelige endringer i demografien, fall i skatt per innbygger og en økende gjeldsbelastning – en gjeldsbelastning som forutsatte framtidige inntekter fra de som nå har flyttet fra kommunen.

Rennesøy kommune går inn i sitt siste år som egen, selvstendig kommune. Økonomiplanen skal utarbeides under forutsetning av at Rennesøy kommune består som selvstendig kommune de neste fire år. Kommuneloven stiller like klare krav til realistisk budsjettering i alle årene i økonomiplanperioden.

Beregning av økonomiske gevinster ved kommunesammenslåingen kan først gjøres når tjenestene er harmonisert og inntektsrammene er kjente. Dette arbeidet er påstartet i sammenslåingsprosessen og vil pågå helt fram til neste års budsjettprosess for ny kommune. Den enkelte kommune kan følgelig ikke forskuttere gevinster i sine budsjetter som først skal gjelde for nye Stavanger fra 2020, selv om de selvsagt kan påpekes nå og etterstrebes realisert når den tid kommer.

Framtiden innebærer et reelt lavere inntektsnivå og kommunens tjenestetilbud må tilpasses tilsvarende slik at kommunens økonomi blir bærekraftig. I det foreliggende økonomiplanforslaget er tidligere effektiviseringskrav videreført og konkretisert, i tillegg til at nye omstillingskrav er innarbeidet i driften. Jf. også regjeringens påpeking av at en årlig effektivisering på 0,5 % er mulig for å øke det økonomiske handlingsrommet. Dette er krevende og nødvendige omstillinger. Herunder også å øke de kommunale gebyrene slik at selvkostområdene kommer i balanse igjen og får gjort opp tidligere akkumulerte underskudd.

Tidligere i høst ble økonomiske styringsmål og handlingsregler satt på dagsorden og Fellesnemda har anmodet kommunene om å gjøre grep nå for å sikre en framtidig robust kommuneøkonomi i nye Stavanger. Full måloppnåelse vil utvilsomt bli krevende i 2019 for samtlige av de tre kommunene. Målene ble vedtatt retningsgivende og med en prioriteringsrekkefølge. Rådmannen har gjennom pågående budsjettprosess hatt som mål å bidra til en utvikling i riktig retning. Noen mål er innen rekkevidde i 2019, slik som netto driftsresultat og disposisjonsfond. Øvrige mål trenger lenger tilpasningstid.

Rådmannens budsjettforslag inneholder et høyt investeringsnivå basert på gjeldende økonomiplan. Dette er forbundet med en betydelig økning i gjelden og økning i kommunens rente- og avdragsutgifter. Dette øker omstillingsbehovet i den ordinære driften. Følgelig gir det grunnlag for å revurdere kommunens ambisjonsnivå på investeringssiden.

Utarbeidelsen av økonomiplanen har i store trekk fulgt tidligere års budsjettprosesser i Rennesøy kommune og er basert på en videreføring av gjeldende økonomiplan, Rammesak 2019-2022, jf. KO sak 17/18 og forslag til statsbudsjett 2019, som ble lagt fram av regjeringen 8. oktober 2018. Driftsnivået er justert for demografiske endringer, politiske vedtak og planer, samt nødvendige tilpasninger.

I de påfølgende avsnittene vil økonomiske nøkkeltall, forutsetninger og sentrale inntekter bli belyst. I forslag til investeringsbudsjett i avsnitt 2.6 vil hovedprioriteringene bli omtalt samt gjeldsutviklingen. Hovedprioriteringene innenfor driften beskrives i avsnitt 2.7. Detaljert informasjon finnes i kapitlene 5-9.

2.2 Økonomiske nøkkeltall

Rennesøy kommune har de senere årene hatt særlig fokus på de to nøkkeltallene netto driftsresultat og disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene. I tillegg legger intensjonsavtalen for nye Stavanger til grunn et økonomisk mål på egenfinansiering av investeringer og på gjeldsgrad. Med bakgrunn i pågående kommunesammenslåing anmodet Fellesnemnda i sak 37/18 de aktuelle kommunene å prioritere et netto driftsresultat på minimum 2 % foran en egenfinansiering av investeringer på mer enn 50 % og en gjeldsgrad under 60 %. I tillegg ble kommunene anmodet om å holde investeringsnivået på et rimelig nivå av driftsinntektene og disposisjonsfond på minimum 6 % av driftsinntektene i 2019.

Målene og hvordan de oppnås i foreliggende forslag til økonomiplan 2019-2022 framkommer i tabell 2.1. I det påfølgende er målene nærmere omtalt. Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer. Jf. også en kommunesammenslåing som vil påvirke tallene fra 2020.

Økonomiske målRegnskap 2017Opprinnelig budsjett 20182019202020212022Snitt 2019-2022 Mål FN 37/2018
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene-2,0 %-1,2 %2,0 %1,0 %0,2 %0,7 %1 %> 2%
Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene7,0 %6,4 %8,2 %8,8 %8,8 %9,1 %8,7 %> 6%
Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene12 %27 %24 %17 %22 %1 %16 %11-12 %
Investeringer, andel egenfinansiering17 %24 %43 %27 %21 %55 %37 %> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene112 %136 %129 %138 %150 %144 %140 %< 60 %
Tabell 2.1 Utvikling i økonomiske måltall sammenlignet med vedtak i Fellesnemnda (FN 37/2018)
Last ned tabelldata (Excel)

2.2.1 Netto driftsresultat

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Netto driftsresultat1 beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

På kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Anbefalinger av mål for netto driftsresultat
Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013.

Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat. Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1¾ % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes.

Historisk har netto driftsresultat de siste 5 år for Rennesøy vært positive og i snitt havnet på 2 %, som er det langsiktige målet som er lagt til grunn i intensjonsavtalen i forkant av kommunesammenslåingen mellom Rennesøy, Finnøy og Stavanger.  Trenden er lavere nivå og utfordrer kommunen.

Figur 2.1 Netto driftsresultat i 2013-2018 i Rennesøy kommune, samt rådmannens forslag 2019-2022.

Budsjettert netto driftsresultat for 2019 utgjør 2,0 %, fallende til 1,0 % i 2020 og ytterligere til 0,2 % i 2021 før det stiger litt til 0,7 % i 2022. Tilbakebetaling av akkumulerte underskudd på de ulike VAR-områdene står for 0,8 prosentpoeng i 2019, mens avsetning grunnet midler fra havbruk står for godt 0,4 prosentpoeng. Resten er bidrag fra drift til egenfinansiering investeringer.

Gjennomsnittet for netto driftsresultat de neste 4 årene er 1,0 % og er betydelig bedre enn i gjeldende plan. Planlagt nivå er imidlertid fortsatt lavere enn ønsket måloppnåelse og innebærer en lite bærekraftig utvikling på sikt.

2.2.2 Disposisjonsfond

Disposisjonsfond utgjør en nødvendig buffer for kommunens økonomiske aktivitet med tilhørende risiko. Det er også et strategisk viktig verktøy for å opprettholde en nødvendig økonomisk handlekraft i en planperiode med lave netto driftsresultat og hvor det i liten grad tilføres driftsmidler til egenfinansiering av investeringer.

Med bakgrunn i forslag til budsjettjusteringer i tertialrapporten per 31.08.18 er nivået på det generelle disposisjonsfondet beregnet til kr 27,3 mill. ved utgangen av 2018.

Det er prioritert bruk av fondet til IT-investering i 2019 iht. tidligere vedtak, samt salderingsutfordring i 2021. Oppbygging av fondet er primært med bakgrunn i tilbakebetaling av akkumulerte underskudd fra VAR-sektoren, jf. midlertidig finansiering fra kommunekassen tidligere år, og tilføring av mer usikre midler fra statens havbruksfond. Under disse forutsetningene, vil Rennesøy tilfredsstille målet med å ha tilstrekkelig med midler på fond i 2019, og øke fra 8,2 % til 9,1 % i 2022 hvis forslag til økonomiplan realiseres.

DisposisjonsfondRegnskap 31.12.2017Anslag på regnskap 31.12.2018Forslag planlagt avsatt (netto) 2019Forslag planlagt avsatt (netto) 2020Forslag planlagt avsatt (netto) 2021Forslag planlagt avsatt (netto) 2022Forslag planlagt nivå 31.12.2022
Disposisjonsfond - generelt23 67627 2534 1251 543371 13031 413
Tabell 2.2 Oversikt over disposisjonsfond. Nivå og bruk i planperioden. Tall i tusen kroner.
Last ned tabelldata (Excel)

2.2.3 Investeringsnivå i prosent av driftsinntektene

For å opprettholde en bærekraftig kommuneøkonomi med en helhetlig balanse mellom de økonomiske måltallene, anbefales et investeringsnivå på 11-13 % av driftsinntektene. For Rennesøy kommune er nivået i gjennomsnitt 16 % i kommende planperiode.

2.2.4 Egenfinansiering av investeringene

I rådmannens forslag til investeringer i perioden 2019-2022 svinger egenfinansieringen betydelig; 43 % i 2019, 27 % i 2020, 21 % i 2021 og 55 % i 2022. I gjennomsnitt gir det en egenfinansiering på 37 % per år i planperioden og dette er lavere enn måltallet. Egenfinansieringen består av overføring fra drift, momskompensasjon, tilskudd fra fylkeskommunen i forbindelse med veiprosjekter, spillemidler og salg av eiendom. Det vises til kapittel 2.6 for nærmere omtale av investeringsbudsjettet.

2.2.5 Gjeldsgrad

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter). I forslag til økonomiplan 2019-2022 vil gjeldsgraden være på 129 % i 2019, stigende til 144 % i 2022. En høy gjeldsgrad innebærer at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer disponible midler til tjenestene i driften. Det vises til kapittel 2.6 for en nærmere omtale av utviklingen i gjeldsgraden.

2.3 Økonomiske forutsetninger

Kommunal deflator
Forslag til statsbudsjett 2019 legger til grunn en kommunal deflator (samlet pris- og lønnseffekt i kommunal sektor) på 2,8 %, hvor lønnsveksten utgjør 3,25 %. Deflatoren er innarbeidet i inntektssystemet til kommunesektoren.

Lønnsvekst
Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018. Dette utgjør kr 4,4 mill. For 2019 er det er beregnet en lønnsvekst på 3,25 %. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve på kr 5,3 mill. for oppgjørene i 2019 som anses tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd med hovedtariffavtalen (HTA).

Prisvekst
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2019-2022 er laget i faste 2019-kroner. Det er ikke foreslått kompensert for prisvekst. Dette innebærer et underliggende omstillingsbehov som utgjør kr 1 mill. basert på forventet prisvekst lik 1,9 % og kommunens utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen. Fravær av priskompensasjon medfører at dersom alt annet er likt, vil handlingsrom og kjøpekraft reduseres. Prioriteringer og behovsvurderinger må gjøres innenfor strammere rammer.

Renteforutsetninger
Norges Bank hevet styringsrenten til 0,75 % den 20. september 2018. Styringsrenten hadde da vært på rekordlave 0,5 % siden mars 2016. Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport fra september 2018 (3/18) tilsier at styringsrenten økes igjen i første kvartal 2019. Deretter vil den heves gradvis til om lag 2 % ved utgangen av 2021. På bakgrunn av prognoser fra blant annet Norges Bank og Statistisk sentralbyrå legger rådmannen til grunn at pengemarkedsrenten vil ligge på 1,44 % i 2019, 1,89 % i 2020, 2,32 % i 2021 og 2,5 % i 2022.

2.4 Frie inntekter

Frie inntekter er avgjørende både for økonomisk handlefrihet og for det tjenestetilbudet kommunen kan gi. Inntektene disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd og fordeles gjennom inntektssystemet til kommunene. Inntektssystemet for kommunene inneholder en mekanisme for utjevning av de løpende skatteinntektene (unntatt eiendomsskatt). Dermed vil endringer i skatteinntekter, både lokalt og nasjonalt, raskt påvirke nivået på rammetilskuddet gjennom inntektsutjevningen. Skatteelementene i inntektssystemet er foreløpig uendret.

Rammetilskuddet består i hovedsak av et innbyggertilskudd, utgiftutjevning og andre mindre tilskuddsordninger, i tillegg til inntektsutjevning. Rennesøy kommune mottar i tillegg et tilskudd grunnet overgangsordningen for gradert basistilskudd til kommuner som skal slå seg sammen, samt utløsende faktorer har gitt tilskudd fra INGAR – inntektsgarantiordningen siden 2017.

Til prognosearbeidet er modeller fra Kommunenes Sentralforbund (KS) benyttet til de frie inntektene, jf. prosedyrer tidligere år. Forslag til statsbudsjett 2019 er innarbeidet så langt det er mulig.

2.4.1 Nasjonale forutsetninger og prognoser

Ekstra skatteinntekter i 2018 videreføres ikke
I statsbudsjettet for 2019 gir regjeringen nye anslag for det økonomiske opplegget for kommunesektoren inneværende år samt premissene for kommunesektoren for kommende år. Sammenlignet med det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen som kom i mai, ble særlig skatteanslaget for 2018 oppjustert betydelig og videreføres ikke i 2019. Anslaget for kommunenes skatteinntekter for 2018 ble i revidert nasjonalbudsjett 2018 nedjustert til kr 158,2 mrd. og en årsvekst på 1,0 %. Den er nå oppjustert med kr 2,13 mrd. til kr 160,33 mrd. Økningen gir en forventet skattevekst på 2,4 % for kommunene samlet i 2018. Per september 2018 er skatteveksten høyere og ligger på 3,6 % nasjonalt.

Begrunnelsen er store uttak av utbytter til personlig skattytere også for inntektsåret 2017, noe som trolig skyldes tilpasninger til de gradvise, årlige endringene i skattereformen fra 2016. Økt utbytte gir økt skatt på alminnelig inntekt, og hvor en andel også tilfaller kommunene. Effekten av endelige skatteoppgjør og avregninger i den forbindelse, vil først vise seg i november inngangen.

Vekst i frie inntekter og effektiviseringskrav øker handlingsrommet
Når det gjelder det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2019, legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på ca. kr 2,6 mrd. eller 0,7 %. Dette er tilnærmet lik en befolkningsvekst på om lag 0,7 % (SSB sitt MMMM-alternativ for befolkningsprognose nasjonalt).  Realveksten i rammetilskuddet er på kr 2,1 mrd. og med kun kr 0,5 mrd. i realvekst i skatteinntektene.

Innenfor veksten i frie inntekter er følgende satsinger begrunnet:

Regjeringen peker på at det er forskjeller i tjenestetilbudet og at kommunene kan øke eget handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Ved å sette et effektiviseringskrav til egen kommune på 0,5 %, tilsvarer dette kr 1,2 mrd. i 2019 for hele kommunesektoren samlet1. I tillegg kommer tidligere års oppfordring om effektivisering for å styrke tjenestene.

Tildelingen fra statlig havbruksfond vil bli vesentlig lavere i 2019 enn i 2018 og trekker dermed ned realveksten i øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Dette vil få konsekvenser for Rennesøy kommune.

Lavere vekst i samlede inntekter for kommunene medfører lavere skattevekst når skatteandelen videreføres på 40 % av kommunesektorens samlede inntekter.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger på høyere vekstimpulser enn opprinnelig for 2018: en sysselsettingsvekst på 1,3, % og en lønnsvekst på 3,25 % fra 2018 til 2019.  Anslaget bygger også på regjeringens videreføring og forsterking av skattereformen. Regjeringen foreslår skatteletter i både inntekts- og formuesskatten, samt reduserer kommunalt skattøre fra 11,80 % til 11,55 % i 2019, tilpasset forutsetningen om en skatteandel på 40 % av samlede inntekter i kommunene. Skatteanslaget for kommunene er kr 163,15 mrd. i 2019 og innebærer en nominell vekst på 1,8 % fra anslag på regnskap 2018.

2.4.2 Lokale forutsetninger

Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er budsjettert med kr 152,15 mill. til Rennesøy kommune i 2019 og gir en skattevekst på 1,5 %. Utgangspunktet er det opprinnelige skatteanslaget i 2018 på kr 149,88 mill. (med en årsvekst på 2,2 %). Endelige effekter av årets ligningsoppgjør er ukjente på det tidspunktet rådmannen har vurdert nivået til økonomiplanen.

Nytt nasjonalt anslag for skattevekst (+2,4 %) ble i 2. tertialrapport 2018 foreslått innarbeidet, uten en tilsvarende endring av lokalt skatteanslag.  Nivåene i 2. tertial gir en skatteinngang per innbygger i Rennesøy på 102,1 % av landsgjennomsnittet i 2018.

Merskatteveksten i år blir ikke videreført til 2019, jf. også tilfellet de siste årene. Lavere innbyggervekst i 2017 og hittil i 2018 medfører lavere grunnlag for skattevekst i 2019 for Rennesøy. Nivået på 102,5 % er videreført i kommende planperiode og er om lag på samme nivå som lå til grunn ved forrige rullering av økonomiplanen. Utviklingen viser helt klart at Rennesøy kommune ikke lenger befinner seg på nivåene fra årene 2010-2016, men tilsynelatende på et nivå som ligger snaut 10 prosentpoeng lavere. Trenden framkommer i figur 2.2.

Figur 2.2 Skatteinntekt per innbygger i Rennesøy i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid.

Rammetilskuddet
Rammetilskudd inkludert inntektsutjevning øker med kr 4,25 mill. (3,2 %) fra opprinnelig budsjett 2018 til beregnet nivå for 2019 for Rennesøy kommune, mens rammetilskudd eksklusiv inntektsutjevning øker med kr 2,69 mill. (+2,0 %). Den høye realveksten som regjeringen foreslår i rammetilskuddet viser igjen. I tillegg mottar Rennesøy kr 2 mill. i økte midler til overgangsordningen for kommuner som slår seg sammen. Midlene faller bort i 2020.

I forslag til statsbudsjett 2019 kom det også fram at Rennesøy kommune får kr 0,5 mill. mer i ordinære skjønnsmidler neste år. Søknaden fra rådmannen dokumenterte den spesielle økonomiske situasjonen kommunen er i etter flere år med betydelig innbyggervekst, vekstsmerter i driften og med press på investeringene til en brå omstilling med reduksjon i innbyggernivå, fall i skatteinngang og nedskalering av driftsnivå uten at investerings- og gjeldsnivå så raskt kan justeres tilsvarende. Samtidig skal det pågå en nødvendig prosess i 2019 for å klargjøre overgangen til nye Stavanger, med de føringene dette har.

Rennesøy kommune mottar ikke lenger veksttilskudd.

Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal sikre at ingen kommuner får et brått inntektsbortfall gjennom en beregnet vekst i rammetilskuddet fra et år til et annet som er lavere enn kr 400 per innbygger under beregnet vekst på landsbasis. Grunnet endret inntektssystem med virkning 01.01.2017, deriblant gradert basistilskudd, ga INGAR uttelling for Rennesøy i 2017 med kr 2,6 mill. Tidligere år har Rennesøy betalt inn finansieringstrekk til ordningen. INGAR er et element heftet med stor usikkerhet (i prognosearbeidet) og det er først når forslag til statsbudsjett kommer, at det gir et sikkert beløp (kun for kommende år). Inntektsgarantiordningen er en mekanisme for å hjelpe kommuner over i en nødvendig omstillingsfase. For 2018 ga ordningen et utslag på kr 5,8 mill. for Rennesøy og for 2019 gir den kr 5,2 mill. Den er anslått til å falle til kr 3,5 mill. i 2020 og 3,0 mill. i 2021 og 2022.

Skjønnsmidler til språkdeling beror på en årlig tildeling på nyåret. Nivået for 2018 er videreført. I tillegg kan Rennesøy motta midler til prosjektskjønn basert på søknad ad tiltak innen prioriterte områder iht. årlige retningslinjer.

Samlet ligger frie inntekter kr 6,5 mill. høyere enn opprinnelig vedtatt budsjett for 2018. Tabell 2.3 viser en oversikt over prognosen for frie inntekter i 2019 og videre i planperioden (øvrige år uten prisvekst, jf. tilsvarende kriterium på driftskostnadene). Vekst øvrige år er i hovedsak basert på befolkningsvekst. Usikkerhet hefter rundt flere faktorer som påvirker inntektsutviklingen i Rennesøy kommune.

Rennesøy kommune, Frie inntekterRegnskapVedtatt budsjettForslag budsjettForslag budsjettForslag budsjettForslag budsjett
(hele tusen kroner)201720182019202020212022
Skatt -146 692-149 880-152 150-154 000-155 820-157 660
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.      
Rammetilskudd -130 735-127 704-132 408-128 400-128 100-129 030
Overgangsordning - INGAR-2 592-5 786-5 162-3 500-3 000-3 000
Ordinære skjønnsmidler-1 000-1 000-1 500-1 000-1 000-1 000
Skjønnsmidler språkdeling-700-700-600-600-600-600
Inntektsutjevning2 4913 8504 0804 1304 1704 220
Sum rammetilskudd-132 536-131 340-135 590-129 370-128 530-129 410
Sum frie inntekter-279 228-281 220-287 740-283 370-284 350-287 070
Sum endring i prosent av regnskap 2017 / året før0,1 %0,8 %2,3 %-1,5 %0,3 %1,0 %
Forutsetninger      
Skattevekst Rennesøy (nom.)-4,2 %2,2 %1,5 %1,2 %1,2 %1,2 %
Skattevekst Norge (nom.)4,5 %1,3 %1,8 %0,6 %0,6 %0,6 %
Skatt i % av landsgjennomsnittet 100,7 %103,4 %102,5 %102,5 %102,5 %102,5 %
Innbyggervekst Rennesøy0,7 %-0,9 %0,0 %1,3 %1,2 %1,3 %
Innbyggervekst Norge0,9 %0,7 %0,7 %0,7 %0,7 %0,7 %
Tabell 2.3 Frie inntekter for Rennesøy kommune i perioden 2017-2022, detaljert oversikt.
Last ned tabelldata (Excel)

2.5 Andre sentrale inntekter

2.5.1 Eiendomsskatt

Lokalt bestemt inntektskilde og økonomisk bærekraft
Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Endringer i eiendomsskatten i 2019
Stortinget vedtok 12. desember 2017 endringer i eigedomsskatteloven hvor hovedgrepene var at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, overgangsregler i den forbindelse og endring i promillesatsene (skattesatsene).

Resultatet av dette er at «Verk og bruk» opphører som eiendomskategori og i stedet blir kategorisert som næringseiendom og følgelig er utskrivingsalternativene i eiendomsskatteloven endret tilsvarende. Bygning og grunn i tidligere verk og bruk må omtakseres som næringseiendom, med unntak av kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum. Rådmannen har i 2018 gjennomført nødvendig arbeid i denne forbindelse og legger til grunn overgangsregelen med trinnvis reduksjon over 7 år fra 2019.

Overgangsregelen: Overgangsregelen til eigedomsskatteloven §§ 3 og 4:
Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 i staden for eller i tillegg til utskriving etter § 3 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsett grunnlag.

Kommunar som ikkje skriv ut eigedomsskatt på næringseigedom etter § 3, men som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk, kan i perioden nemnd i første ledd første punktum skrive ut eigedomsskatt på bygningar og grunnareal så langt desse var omfatta av eigedomsskattegrunnlaget for verk og bruk i skatteåret 2018.
Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.

Endring i promillesatsene får kun betydning for Rennesøy kommune dersom kommunestyret ønsker å endre skattesatsene i kommende planperiode. Maksimal årlig økning er nå satt til 1 promille (tidligere 2 promille). Øvre intervall på 7 promille er opprettholdt, mens nedre grense nå er 1 promille. Med bakgrunn i overgangsordningen vil det reelt ikke være mulighet for kommunestyret å endre skattesatsen på næringseiendom (generell sats).

Endringer i eiendomsskatten fra 2020
Regjeringen foreslår å stramme mer inn på kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt fra 2020 ved å redusere høyeste sats for eiendomsskatt på hus og hytter fra 7 til 5 promille av verdien, samt å innføre Skattedirektoratets grunnlag for formuesskatt på bolig1 som felles «takst» for eiendomsskatt i kommunene. Kommunene kan maksimalt ilegge skatt for 70 prosent av denne markedsverdien.

Rennesøy kommune har per i dag ikke eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. En reduksjon i maksimalt tillatte skattesats vil imidlertid redusere kommunens handlefrihet framover. Videre har Fellesnemnda vedtatt å legge kommunal taksering til grunn i den nye takseringen for nye Stavanger. Regjeringens forslag vil bryte med dette og medføre en betydelig omlegging av det lokale prosjektet. Framdriften kan også bli påvirket.

Eiendomsskatt og takseringsprosjekt i nye Stavanger
Fellesnemnda for nye Stavanger vedtok i FN sak 32/18 at det skal være eiendomsskatt i nye Stavanger. Videre opprettes det et administrativt prosjekt for å gjennomføre harmonisering og felles kommunal taksering basert på registrert areal for bygning og grunn i matrikkelen og sjablongsatser. Kostnadene prioriteres innenfor de økonomiske rammene som er tildelt prosjektet med å etablere nye Stavanger. Takseringsprosjektet er under etablering og målet er å ha arbeidet utført innen 2021. 2022 er absolutt siste frist for å ha felles regler og retningslinjer for innkreving av eiendomsskatt i den nye kommunen. Dersom regjeringens forslag går gjennom, vil prosjektet måtte rigges om og planlagte gevinstrealiseringer vil neppe kunne oppnås gjennom gjenbruk av kvalitative data.

Det er ikke innlagt noen inntektseffekter i Rennesøy av eiendomsskatteinntekter tilhørende nye Stavanger kommune.

Eiendomsskatt i Rennesøy
Nivået bygger på gjeldende lovverk og kommunestyrets vedtak om eiendomsskatt på verk og bruk med høyeste tillatte skattesats på 7 promille.

Eiendomsskatten på verk og bruk utgjør kr 1,65 mill. i opprinnelig budsjett for 2018 og foreslås nedjustert til kr 1,57 mill. i 2. tertial 2018, jf. reelt nivå. Dette nivået legges til grunn for 2019, justert for overgangsregelen med trinnvis reduksjon over 7 år fra samme år. Dette medfører at inntektene faller med kr 134 800 mer hvert år i planperioden.

EiendomsskattRegnskap 2017Opprinnelig budsjett 20182019202020212022
Eiendomsskatt verk og bruk / næring1 5681 6501 4301 2981 1631 028
Tabell 2.4 Utvikling i eiendomsskatt (verk og bruk) for Rennesøy kommune i perioden 2017-2022. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

2.5.2 Tildeling fra statens havbruksfond

I 2015 vedtok Stortinget at kommunesektoren skal få 80 prosent av inntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser og vekst på eksisterende tillatelser for tildelingsrunder innen næringen. Av dette tildeles 87,5 % til kommunene og 12,5 % til fylkeskommunene. Målet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Midlene blir kanalisert gjennom havbruksfondet som staten opprettet i 2016. Tilskuddet til kommunene skal føres i driftsregnskapet til kommunene og anses frie.

Tilføring av midlene til fondet skjer etter nærmere kriterier og variabler, bl.a. ut i fra det volum av tillatelser som lyses ut og endelig tildeles, samt tidspunkt for vederlagsoppgjør. Fordeling til kommunene er videre avhengig av lokalitetsbiomasse. Vanskelig på forhånd å si hvor mye som tildeles hvert år og dermed fordeles til den enkelte kommune. I 2017 erfarte kommunene kun en mindre tildeling, mens det ble en rekordstor utbetaling i 2018, jf. informasjon i tertialrapporten per 31.08.2018. Nivåene vil svinge betydelig framover. Framtidige inntekter er følgelig usikre og må anslås med en viss forsiktighet, jf. kommunelovens bestemmelser om realistiske inntekter og utgifter.

Kommunestyret i Rennesøy har vedtatt at årets tildeling settes av til fond hvert år. Dette medfører at usikkerheten i framtidige budsjetter reduseres og at driften ikke gjøres avhengig av tilfeldige svingninger og tildelinger fra det ene året til det andre. Rådmannen legger til grunn at prinsippet videreføres i hele planperioden.

I forslag til statsbudsjett 2019 er tildelingen til havbruksfondet tredelt: hovedtyngden av tildelingen går til kommuner hvor det er klarert ny lokalitetsbiomasse de siste to årene, et mindre beløp angår auksjon av restkvantum høsten 2018 og en tilsvarende del vil gjelde kommunenes vederlag av tillatelser utlyst i 2013, forutsatt at de har blitt knyttet til en godkjent lokalitet.

Foreløpig er det kun mulig å stipulere hva Rennesøy kommune får som resultat av høstauksjonen og rådmannen foreslår å budsjettere med kr 1,7 mill. i 2019 og kr 1,0 i påfølgende år. Samtlige inntekter foreslås satt av til disposisjonsfond og bidrar på denne måten til å øke netto driftsresultatet til kommunen.

Tilskudd fra statlig havbruksfondRegnskap 2017Justert budsjett 20182019202020212022
Tilskudd fra statlig havbruksfond1637 2601 7001 0001 0001 000
Tabell 2.5 Utvikling i tilskudd fra statlig havbruksfond for Rennesøy kommune i perioden 2017-2022. Tall i hele tusen.
Last ned tabelldata (Excel)

2.5.3 Integreringstilskudd flyktninger

Staten gir tilskudd til å dekke kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Det skal bidra til at flyktningene snarest mulig kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. Beregning av integreringstilskudd er basert på forventet antall bosatte flyktninger i 2019-2022. Gjeldende satser for integreringstilskudd ved bosetting er lagt til grunn. Beregningen viser et samlet tilskudd på kr 8,5 mill. i 2019, kr 7,4 mill. i 2020, kr 6,4 mill. i 2021 og kr 6,8 mill. i 2022. Dette er en ytterligere reduksjon i forhold til vedtatt ØP 2018 – 2021.

2.5.4 Inntekter fra kompensasjonsordninger

Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekke rentekostnader knyttet til rehabilitering av skole- og kirkebygg. Tilskudd for 2019 er beregnet til kr 0,87 mill.

2.5.5 Overføringer fra Lyse AS

Rennesøy kommune har en eierandel i Lyse AS på 1,15 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av utbytte og renter/avdrag på et ansvarlig lån. I 2018 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 500 mill., hvorav Rennesøy kommune mottok kr 5,75 mill. Lyse har signalisert en utbytteplan og forventninger til resultatutvikling blant annet i «Styrets melding til eierne 2016». På denne bakgrunn er det forutsatt et samlet utbytte på kr 550 mill. i 2019, kr 600 mill. i 2020, kr 625 mill. i 2021 og kr 650 mill. i 2022. Tabell 2.6 viser Rennesøy kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose - overføringer fra Lyse AS2019202020212022
Andel av ansvarlig lån21 85020 70019 55018 400
Avdrag som føres i investering1 1501 1501 1501 150
Rente til føring i drift751805845828
Utbytte til føring i drift6 3256 9007 1877 475
Sum overføringer8 2268 8559 1829 453
Tabell 2.6 Overføringer fra Lyse AS. Tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

2.6 Forslag til investeringsbudsjett 2019-2022

Det samlede brutto investeringene i planperioden utgjør totalt kr 241 mill., hvorav kr 92 mill. er budsjettert i 2019. Av de totale investeringene i planperioden er kr 54 mill. knyttet til investeringer i vann, avløp og renovasjon. Investeringer knyttet til veier, bruer og kaier utgjør totalt kr 48 mill. i perioden. Det gjøres oppmerksom på at flere av veiprosjektene finansieres helt eller delvis med midler fra Rogaland fylkeskommune. Av de større investeringene som planlegges ferdigstilt i løpet av planperioden kan bofelleskapet på Eltarvåg (kr 25,6 mill.) og nytt kommunehus inkl. rekkefølgekrav (kr 80 mill.) nevnes. Tabell 2.9 viser akkumulert oversikt over investeringstiltak som rådmannen foreslår i planperioden 2019-2022 per hovedformål.

Brutto investeringer per hoved formål (1000 kr)2019202020212022
Diverse investeringer1 637 500987 500987 500937 500
Vei24 018 00014 625 0008 375 000875 000
Utbygging 43 300 00022 987 50067 212 5001 112 500
VAR23 106 00024 995 0004 000 0001 800 000
Tabell 2.7 Bruttoinvesteringer per hovedformål
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 2.3 Investeringer 2019-2022 per hoved formål (tusen kroner)

2.6.1 Finansiering av investeringene

Rådmannens forslag til investeringer i periode 2019-2022 finansieres iht. til linje 44-60 tabell 2.9. Det innebærer at om lag 66 % (kr 164 mill.) av de totale brutto investeringene i perioden finansieres med låneopptak. Dette er forbundet med en betydelig økning i kommunenes rente- og avdragsutgifter, og forårsaker større omstillingsbehov i den ordinære driften. En nærmere omtale av gjeldsutviklingen er tilgjengelig senere i dette kapitlet. Gjennomsnittlig egenfinansieringsgraden av investeringene i planperioden vil utgjøre 37 %.

Kapitalkostnader
I forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2017-2020 la kommunestyret til grunn en reduksjon i avdragsutgiftene på kr 6 mill., noe som innebar at avdragstiden ble økt til 35 år. Det er i 2018 foretatt korrigeringer i enkelte nedbetalingsplaner, slik at samlet avdragstid ikke overstiger 35 år. Dette vil gi bedre samsvar mellom avdragstiden på lån og vektet avskrivningstid på kommunens anleggsmidler. Endret avdragstid gir en reduksjon i kapitalkostnadene, men bidrar samtidig til en raskere gjeldsvekst.

Basert på endringer i avdragstid, renteprognosen omtalt i punkt 2.3. og planlagt låneopptak omtalt i punkt 2.6.1 er kapitalkostnadene beregnet til kr 33,152 mill. i 2019, hvorav kr 12,277 mill. i renter og kr 20,875 mill. i avdrag. Dette utgjør 8,72 % av brutto driftsinntekter. Kapitalkostnadene økes videre til kr 35,232 mill. i 2020, kr 40,493 mill. i 2021 og kr 42,714 mill. i 2022. For 2019 er det videre budsjettert med kr 2,4 mill. i inntekter knyttet til Hodne-lånet, kr 1,515 mill. i renteinntekter fra startlån og kr 1,078 mill. i renteinntekter på bankinnskudd.

Utvikling i lånegjeld
Rennesøy kommune hadde en brutto lånegjeld på kr 500,4 mill. per 31. desember 2017. Det er lagt til grunn et låneopptak på kr 32,1 mill. i 2018. Brutto lånegjeld vil være på om lag kr 523,9 mill. ved utgangen av 2018. Dette utgjør om lag kr 108 000 per innbygger. Det er videre forutsatt et låneopptak på totalt kr 163,7 mill. i planperioden 2019-2022 til finansiering av investeringsprosjekter. Basert på forventet etterspørsel er det videre lagt til grunn et årlig opptak av startlån på kr 16 mill. i kommende planperiode. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter, vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2022 beløpe seg til ca. kr 656 mill. Tabell 2.8 viser utviklingen i brutto lånegjeld i planperioden.

 Status per 31.12.2017Prognose per 31.12.2018Prognose per 31.12.2019Prognose per 31.12.2020Prognose per 31.12.2021Prognose per 31.12.2022
Husbanken55,650,848,646,444,242,1
Kommunalbanken*276,9264,0251,1240,9230,7220,5
KLP Kommunekreditt167,8161,1155,2149,3143,3137,4
Låneopptak - investeringer 2018 32,131,230,329,428,4
Låneopptak - startlån 2018 15,815,314,914,413,9
Låneopptak - investeringer 2019  51,349,848,346,8
Låneopptak - Startlån 2019  15,815,314,914,4
Låneopptak - investeringer 2020   45,644,343,0
Låneopptak - Startlån 2020   15,815,314,9
Låneopptak - investeringer 2021    62,461,5
Låneopptak - Startlån 2021    15,815,3
Låneopptak - investeringer 2022     2,1
Låneopptak - Startlån 2022     15,8
Sum brutto lånegjeld500,4523,9568,4608,2662,9656,0
Hvorav startlån53,664,978,391,2103,7115,6
Sum lånegjeld ekskl. startlån446,8458,9490,1517,0559,3540,4
Tabell 2.8 Utvikling i brutto lånegjeld. Tall i mill. kr. * Inklusive Hodne-lånet.
Last ned tabelldata (Excel)

Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter). En høy gjeldsgrad innebærer at en betydelig andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og avdrag, noe som reduserer det økonomiske handlingsrommet. I figur 2.4. vises gjeldsgraden med og uten startlån. En andel av brutto lånegjeld betjenes også av gebyrinntekter knyttet til VAR-sektoren og kompensasjonsordninger i Husbanken. I kapittel 3 sammenlignes gjeldsnivået med andre kommuner. Da benyttes begrepet netto lånegjeld per innbygger, som er langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse) og ubrukte lånemidler, dividert på antallet innbyggere.

I forslag til økonomiplan 2019-2022 vil gjeldsgraden være på 129 % i 2019, 138 % i 2020, 150 % i 2021 og 144 % i 2022. Svakere inntektsutvikling, høyt investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak og økt avdragstid medfører en vesentlig økning i gjeldsgraden i løpet av planperioden. Dersom det videre tas høyde for et samlet opptak av startlån på kr 64 mill. i perioden blir gjeldsgraden på 149 % i 2019, 163 % i 2020, 178 % i 2021 og 174 % i 2022. Figur 2.4 viser utviklingen i gjeldsgraden fra 2013 til og med prognosen for planperioden 2019-2022.

Figur 2.4 Utvikling i gjeldsgrad

2.6.2 Investeringsprosjekter

Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2019-2022 fremgår av tabellen under. Det følger i tillegg en nærmere beskrivelse av hvert investeringstiltak.

Nr.InvesteringsprosjekterTotal kostnadsramme2019202020212022
 Diverse investeringer     
1IKT oppgraderinger 625 000625 000625 000625 000
2Øke pc-tettheten i skolen 312 500312 500312 500312 500
3Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemer 500 000   
4Ballbinge, Vestre Åmøy velforening, investeringstilskudd300 000200 00050 00050 000 
 Sum diverse investeringer 1 637 500987 500987 500937 500
 Vei     
5Sykkelparkeringer1 000 000550 000   
6Utbedring av natursteinsmur Breivik/Hegrebergveien1 250 0001 125 000   
7Fortau fra kulturhuset til sykehjemmet4 063 0003 563 000   
8Reguleringsplan for veiutvidelse og gs-vei FV 574 Vikevåg - Østhusvik1 438 000664 000   
9Reg.plan og detaljplan gs-vei Østhusvik - Eltarvåg1 625 000838 000   
10GS-vei langs FV 586 Bruveien på Sokn, fra Nygårdsveien til Åmøyveien 7 500 0004 870 000   
11Veilys FV 573 Sørbøveien fra Vikevåg i retning Sørbø 2 250 0002 220 000   
12Veilys FV 573 Sørbøveien, fra E39 til grendahuset 3 062 5001 250 000   
13Reinvestering gatelys 250 000250 000250 000250 000
14Pålagt utskifting av kviksølvholdige armaturer 688 000   
15Trafikksikkerhetstiltak, generell post 625 000625 000625 000625 000
16GS vei bru/kai til byggefelt 9 375 000625 0002 500 0006 250 000 
17Renovering /opprusting av kommunale kaier5 000 0001 750 0001 250 0001 250 000 
18Realisering GS-vei Østhusvik/Hanasand15 000 0005 000 00010 000 000  
 Sum vei 24 018 00014 625 0008 375 000875 000
 Utbygging     
19Bofellesskap Eltarvåg25 600 00024 000 000   
20Kommunal egenandel befalsmesse, Fjøløy  375 000375 000375 000
21Oppgradering av omsorgsboliger i Vikevågveien5 625 0002 812 5001 875 000  
22Oppgradering av lekeplasser i barnehager 125 000125 000125 000125 000
23Oppgradering lekeplasser i kommunale felt 125 000125 000125 000125 000
24Brannsikring av kommunale boliger 187 500187 500187 500187 500
25Nytt kommunehus, inkl sentrumsutvikling og rekkefølgekrav80 000 0005 000 00020 000 00052 000 000 
26ENØK tiltak for kommunale bygg15 600 0004 850 000   
27Kjøp av areal til offentlig formål 300 000300 000300 000300 000
28Hausken kirke- og livsynssenter realisering15 600 0001 000 000 14 100 000 
29Rehabilitering Fjøløy fort (Dagsturhytte/overnattingshytte)5 200 0004 900 000   
 Sum utbygging 43 300 00022 987 50067 212 5001 112 500
 VAR-sektor     
 Vann     
30Gen. oppgradering av ventilkammer/basseng/kummer 1 000 0001 000 0001 000 0001 000 000
31Oppdimensjonering av ledningsnett Mosterøy m/basseng14 484 00012 000 000   
32Nytt høydebasseng på Bru4 160 000 4 160 000  
33Nytt høydebasseng Sørbø2 200 000  2 200 000 
34Ny trykkforsyning Østhusvik – Bjerga3 111 0003 000 000   
35Oppgradering ventilkammer Bjerga306 000306 000   
36Diverse tiltak basseng Askje765 000 765 000  
37Ny vannledning Østhusvik-Hanasand18 800 0006 000 00012 800 000  
 Sum vann 22 306 00018 725 0003 200 0001 000 000
 Avløp     
38Generell oppgr. av kummer og ledninger, sanering etc.  300 000300 000300 000300 000
39Kloakkering Sørbø3 120 000 3 120 000  
40Utslippsledning Vestre Åmøy450 000 450 000  
41Avløpsanlegg Soknaveien1 000 000 800 000  
 Sum avløp 300 0004 670 000300 000300 000
 Renovasjon     
42Tilpassing til nytt renovasjonssystem nytt sorteringsanlegg1 100 000 1 100 000  
43Etablering av nedgravde containere 500 000500 000500 000500 000
 Sum renovasjon 500 0001 600 000500 000500 000
 Sum VAR-sektor 23 106 00024 995 0004 000 0001 800 000
 Totale brutto investeringer 92 061 50063 595 00080 575 0004 725 000
 Finansiering     
44Salg av kommunal eiendom  10 000 00010 000 000 
45Momsrefusjoner 9 988 8754 650 0006 143 750731 250
46Spillemidler, Dagshytte + egenkapital fra Ryfylke friluftsråd og fylkeskommunale midler  2 683 000   
47Spillemidler, kunstgressbane Mosterøy 2 480 000   
48Etableringstilskudd Miljødirektoratet, sykkelparkering 450 000   
49Refusjon fra fylkeskommunen, Nygårdshagen-Bomstasjon GS-vei 6 000 000   
50Refusjon fra fylkeskommunen, Fortau kulturhus til sykehjemmet. 1 500 000   
51Refusjon fra fylkeskommunen, Reg.plan veiutvidelse FV 574 Vikevåg - Østhusvik 330 000   
52Refusjon fra fykeskommunen, Reg.plan og detaljplan gs-vei Østhusvik - Eltarvåg 669 000   
53Refusjon fra fylkeskommunen, Veilys Sørbø, fra grendahuset til E39 1 800 000   
54Refusjon fra fylkeskommunen, Veilys Sørbøveien, fra Vikevåg i retning Sørbø 2 450 000   
55Tilskudd fra ENOVA 1 450 000   
56Tilskudd fra Husbanken, Eltarvåg bofellesskap 5 500 000   
57Bruk av disposisjonsfond drift, til finansiering av linje 4 500 000   
58Avdrag på ansvarlig lån til Lyse 1 150 0001 150 0001 150 0001 150 000
59Overføringer fra drift 3 083 0001 500 0000735 000
60Låneopptak 52 027 62546 295 00063 281 2502 108 750
 Sum finansiering 92 061 50063 595 00080 575 0004 725 000
 Udekket 0000
 Egenfinansiering av investeringer 43 %27 %21 %55 %
Tabell 2.9 Investeringsprosjekter 2019-2022
Last ned tabelldata (Excel)

Beskrivelse av investeringsprosjekter

Diverse investeringer

1. IKT oppgraderinger (prosjekt 1247)
Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 625 000 til IKT-oppgraderinger.

2. Øke pc-tettheten i skolen (prosjekt 2033)
Rådmannen foreslår å videreføre den årlige bevilgningen på kr 312 500 til å øke PC-tettheten på skolene.

3. Nye Stavanger, anskaffelser og fornying av IT-systemer (prosjekt 1240)
Bevilgningen er et bidrag tilsvarende kr 150 per innbygger for å dekke anskaffelse, oppdatering og fornyelse av IT-løsninger i forbindelse med kommunesammenslåingen. Rådmannen foreslår å avsette midler finansiere fra disposisjonsfond. Dette er i henhold til vedtatt økonomiplan 2018-2021. Beløpet i 2019 utgjør kr 500 000.

4. Ballbinge, Vestre Åmøy velforening, investeringstilskudd (prosjekt 4504)
Vestre Åmøy velforening har fått tilsagn om spillemidler ved realisering av en ballbinge. Realiseringen forutsetter en kommunal medfinansiering på totalt kr 300 000. Rådmannen foreslår å avsette midler til formålet.

Vei
5. Sykkelparkeringer (Prosjekt 6009)
Rennesøy kommune har gjennom tilskuddordningen «Klimasats» fått tildelt kr 450.000 fra Miljødirektoratet til etablering av sykkelparkeringer i Vikevåg og på Askje eller Sokn. Forutsetningen for tildelingen er at kommunen bidrar med et tilsvarende beløp. Rådmannen foreslår å avsette kr 450 000 til formålet i 2019.

6. Utbedring av natursteinsmur Breivik/Hegrebergveien (Prosjekt 6005)
Prosjektet har en total bruttoramme på kr 1 250 000 til å utbedre natursteinsmuren på Breivik/Hegrebergveien. Arbeidet startet opp i 2018, og kr 1 125 000 forventes å bli brukt på sluttføringen av jobben i 2019.

7. Fortau fra kulturhuset til sykehjemmet (Prosjekt 6570)
Prosjektet har en total bruttoramme på kr 4 063 000, hvor av kr 3 563 000 forventes å bli brukt i 2019.

8. Reguleringsplan for veiutvidelse og gs-vei FV 574 Vikevåg – Østhusvik (Prosjekt 7053)
Prosjektet har en brutto kostnadsramme på kr 1 438 000, hvorav kr 664 000 forventes å bli brukt i 2019. Arkeologiske registreringer fullføres høsten 2018. Plan forventes førstegangsbehandlet vinter 2019.

9. Reguleringsplan for gs-vei fra Østhusvik til Eltarvåg (Prosjekt 7055)
Prosjektet har en brutto kostnadsramme på kr 1 625 000, hvorav kr 838 000 forventes å bli brukt i 2019. Planen ble førstegangsbehandlet i 2018. Arkeologiske registreringer ble fullført høsten 2018. Plan forventes vedtatt vinter 2019.

10. Gs-vei langs FV 586 Bruveien på Sokn, fra Nygårdsveien til Åmøyveien (Prosjekt 7047)
Prosjektet har brutto kostnadsramme på kr 7 500 000, hvor av kr 4 870 000 forventes å bli brukt i 2019. Prosjektet erfarer en kostnadsøkning som følge av krav fra Statens vegvesen. Kostnadene er knyttet til både prosjektering og anleggsutførelse. Det er usikkert om midlene fra Rogaland fylkeskommune er tilstrekkelige. Anbud lyses ut 2. oktober. Totalkostnadene for prosjektet vil beregnes når kontrakt er tildelt i begynnelsen av november.

11. Veilys FV 573 Sørbøveien fra Vikevåg i retning Sørbø (Prosjekt 7057)
Prosjektet har en brutto kostnadsramme på kr 2 250 00, hvorav kr 2 220 000 forventes å bli brukt i 2019. Prosjektet vil etter planen overføres til Statens vegvesen/Rogaland fylkeskommune for gjennomføring. Oppstart for prosjektet er ikke avklart. Det avventes Statens vegvesen sin inngåelse av rammeavtale for veilysutbygginger.

12. Veilys FV 573 Sørbøveien, fra E39 til grendahuset (Prosjekt 7058)
Prosjektet har brutto kostnadsramme på kr 3 062 500, hvorav kr 1 250 000 forventes å bli brukt i 2019. Prosjektet gjennomføres av Statens vegvesen, og det skal være det første prosjektet som gjennomføres på deres nye rammeavtale for veilysutbygginger.

13. Reinvestering gatelys (Prosjekt 7015)
Det må med jevne mellomrom gjennomføres gruppeskift av veilysarmaturer. Det vurderes i den sammenheng overgang til LED-teknologi. Teknologien gir potensielt store innsparingsmuligheter av energiutgifter, men armaturene har en høyere innkjøpspris enn konvensjonelle armaturer. Rådmannen foreslår å videreføre årlig bevilgning på kr 250 000 i perioden.

14. Pålagt utskifting av kvikksølvholdige armaturer (Prosjekt 7052)
Det er i perioden 2016-2018 gjennomført utskiftinger i tråd med en plan fra Lyse AS. For 2019 er det beregnet en kostnad for utskifting på kr 688 000 som må dekkes av kommunen.

15. Trafikksikkerhetstiltak, generell post (Prosjekt 7046)
Det er behov for å bedre trafikksikkerheten ved mindre tiltak rundt i kommunen. Dette gjelder blant annet fartsreduserende tiltak og skilting. Rådmannen foreslår å avsette kr 625 000 per år til formålet. Bruk av kommunale midler kan utløse ekstern finansiering fra Rogaland fylkeskommune.

16. GS vei fra bru/kai til byggefelt (Prosjekt 6508)
Prosjektet har en brutto kostnadsramme på kr 9 375 000. Prosjektet har prioritet 5 i kommunens siste rullering av trafikksikkerhetsplanens tiltaksliste. Det vil være aktuelt å søke om trafikksikkerhetsmidler til dette tiltaket for 2019. Tiltaket bør inkludere etablering av snuplass for buss, i tråd med reguleringsplan. Det må gjennomføres detaljprosjektering og grunnerverv før bygging kan finne sted. Det anbefales at veilys inkluderes i prosjektet.

17. Renovering /opprusting av kommunale kaier (Prosjekt 6007)
Kommunalstyret vedtok ved behandling av økonomiplan 2018-2021 å avsette midler til vedlikehold av kommunale kaier. Anbud er lyst ut i september, forventet oppstart er november 2018. Rådmannen foreslås å avsette en brutto kostnadsramme på kr 5 000 000 til formålet, hvorav kr 1 750 000 forventes å bli brukt i 2019.

18. Realisering GS-vei Østhusvik/Hanasand (Prosjekt 6008)
Prosjektet er fortsatt i reguleringsfase og forventes ferdigbehandlet høst 2018 eller vinter 2019. Når reguleringsplan er vedtatt må det gjennomføres detaljprosjektering og grunnerverv før anbudsprosess kan påbegynnes. Erfaringsmessig (blant annet med referanse til gang- og sykkelvei på Mosterøy og Sokn) er dette tidkrevende. På nåværende tidspunkt vurderes det som lite realistisk med bygging av gang- og sykkelveien i 2019. Rådmannen foreslår å avsette en total bruttoramme på kr 15 000 000 til prosjektet, hvor av kr 5000 000 forventes å bli brukt i 2019.

Utbygging
19. Bofelleskap på Eltarvåg (Prosjekt 5017)
Bofelleskap Eltarvåg innebærer bygging av 4 leiligheter hvor noen av disse er utrustet for å tåle en røff behandling. Prosjektet har vært gjennom en omregulering i 2018 og selve byggingen forventes å starte opp i 2019. Prosjektet har en total bruttoramme på kr 25 600 000, hvorav kr 24 000 000 forventes å bli brukt i 2019.

20. Kommunal egenandel befalsmesse Fjøløy (Prosjekt 6568)
Rådmannen foreslår å videreføre årlig bevilgning på kr 375 000 til å dekke kommunale egenandeler for videre utvikling av Fjøløy i tråd med vedtatt handlingsplan. Foreslått bevilgning for 2019 inngår i prosjektet i tiltaksnummer 29 (Rehabilitering Fjøløy fort, dagsturhytte/overnattingshytte).

21. Oppgradering av omsorgsboliger i Vikevågveien (Prosjekt 6565)
Det er satt av en brutto kostnadsramme på kr 5 625 000 til å dekke oppgraderingen av omsorgsboligene i Vikevågveien. Prosjektet pågår og det er planlagt at 2 boliger skal oppgraderes i 2019.

22. Oppgradering av lekeplasser i barnehagene (Prosjekt 6502)
Rådmannen foreslår å videreføre årlig bevilgning på kr 125 000 i perioden til oppgraderingen av lekeplasser i barnehager.

23. Oppgradering av lekeplasser i kommunale felt (Prosjekt 6503)
Rådmannen foreslår å videreføre årlig bevilgning på kr 125 000 i perioden til oppgraderingen av lekeplasser i barnehager i kommunale felt.

24. Brannsikring av kommunale boliger (Prosjekt 6569)
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 187 000 i perioden til brannsikringstiltak i kommunale boliger.

25. Nytt kommunehus, inkl. sentrumsutvikling og rekkefølgekrav (Prosjekt 6576)
Forberedning og oppsetting av nytt kommunehus er anslått til å ha en brutto kostnad på kr 80 mill. Det er satt av kr 5 000 0000 i 2019 til utarbeidelse av tekniske planer, utenomhusplan og plan for nytt kommunehus.

26. ENØK tiltak for kommunale bygg (Prosjekt 7588)
Prosjektet har en total bruttoramme på kr 15 600 000 og gjelder gjennomføring av ulike ENØK-tiltak. I løpet av 2018 er det gjennomført arbeid på Bo og Rehab, samt Rennesøy Skole. Det vil i 2019 utføres arbeid på Lagerhall Hausken, Rennesøy Brannstasjon, Meieriet, Mosterøy Skole, Mastrahallen og Legesenteret. Det forventes et tilskudd på kr 1 450 000 fra Enova knyttet til prosjektet.

27. Kjøp av areal til offentlig formål (Prosjekt 5050)
I kommuneplanen er det lagt inn flere offentlige områder. Kommunen må starte prosessen med å få arealene innløst. Veiutbedringer og bygging av GS-veier fordrer som regel grunninnløsninger. Grunnkjøp til det enkelte prosjekt vil inngå i prosjektkostnaden. Rådmannen foreslår å avsette en årlig bevilgning på kr 300 000 til formålet.

28. Hausken kirke- og livsynssenter realisering (Prosjekt 6578)
Prosjektet har en anslått brutto kostnad på kr 15 600 000. Rådmannen å avsette kr 1 mill. til planlegging i 2019.

29. Rehabilitering Fjøløy fort (Dagsturhytte/overnattingshytte) (Prosjekt 6589)
Prosjektet har en total kostnadsramme på kr 5 200 000, hvor av kr 4 900 000 er satt av i 2019. Prosjektet delfinansieres gjennom spillemidler og tilskudd fra fylkeskommunen.

Vann
30. Generell oppgradering av ventilkammer/basseng/kummer (Prosjekt 6226)
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 1000 000 til generelle oppgraderinger av ventilkammer/basseng/kummer.

31. Oppdimensjonering av ledningsnett Mosterøy m/basseng (Prosjekt 6223)
Etablering av ny hovedledning vann på Mosterøy skal bygges sammen med GS-veg på Mosterøy. Anleggsstart vil bli vinter 2018/2019. Prosjektet har en total bruttoramme på kr 14 484 000, hvor av kr 12 000 000 forventes å bli disponert i 2019.

32. Nytt høydebasseng på Bru (Prosjekt 7060)
Etablering nytt høydebasseng på Sørbø er planlagt gjennomført i 2020. Prosjektet har en total bruttoramme på kr 4 160 000.

33. Nytt høydebasseng på Sørbø (Prosjekt 7061)
Etablering nytt høydebasseng på Sørbø er planlagt gjennomført i 2021. Prosjektet har en total bruttoramme på kr 2 200 000.

34. Ny trykkforsyning Østhusvik – Bjerga (Prosjekt 7062)
Ny trykkøkningsstasjon på Østhusvik ble ikke realisert i 2017 da kommunen mangler grunneieravtaler. IVAR IKS ser nå på andre plasseringer og anlegget vil bli realisert i løpet av 2018/2019. Prosjektet har en total bruttoramme på kr 3 111 000.

35. Oppgradering ventilkammer Bjerga (Prosjekt 7063)
Prosjektet har en bruttoramme på kr 306 000 og har sammenheng med tiltaksnummer 34.

36. Diverse tiltak basseng Askje (Prosjekt 7064)
Prosjektet har en kostnadsramme på kr 765 000 i vedtatt økonomiplan 2018-2021. Den del av avløpsanlegget som er plassert på Voll er ferdigført sammen med utskifting av vannledning. Den del av anlegget som er knyttet opp til ny vannledning Mosterøy og GS-veg Mosterøy blir realisert sammen med disse anleggene. Det blir lagt frem egen sak på kostnad etter at pris er innhentet.

37. Ny vannledning Østhusvik-Hanasand (Prosjekt 7065)
Oppgradering av ledningsnett for vann fra Østhusvik til Hanasand. Denne saken er politisk satt på vent med tanke på samkjøring med gang/sykkelvei. Etter at kommunen fikk ny IVAR-ledning til Østhusvik har man tilfredsstillende kapasitet på denne ledningen. Kommunen kan få kapasitetsproblem dersom industriområdet på Hanasand blir utbygd med firma som har behov for større vannmengde. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 18 800 000.

Avløp
38. Generell oppgraderinger av kummer og ledninger, sanering etc. (Prosjekt 7066)
Rådmannen foreslår å videreføre en årlig bevilgning på kr 300 000 til generelle oppgraderinger av avløpsanlegg.

39. Kloakkering Sørbø (Prosjekt 7067)
I dette området eksisterer mange eldre private avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Det må foretas en registering for å få en oversikt over omfang. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 3 120 000.

40. Utslippsledning Vestre Åmøy (Prosjekt 7069)
Ny utslippsledning fra pumpestasjon på Vestre Åmøy. Dette er et prosjekt som har blitt utsatt i påvente av regulering i dette området. Driftsavdelingen har i etterkant vurdert prosjektet og har konkludert med at dette er et tiltak som ikke bør prioriteres. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 450 000.

41. Avløpsanlegg Soknaveien (Prosjekt 7070)
Etablering av nytt avløpssystem Soknaveien. Det er utarbeidet et forprosjekt som viser kostnader med nytt avløpssystem. Prosjektet blir realisert når private utbyggere realiserer boligfelt i området. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 800 000.

Renovasjon
42. Tilpassing til nytt renovasjonssystem nytt sorteringsanlegg (Prosjekt 7071)
Prosjektet gjelder tilpassing til nytt sorteringsanlegg som skal stå ferdig i 2020. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 1 100 000.

43. Etablering av nedgravde containere (Prosjekt 7072)
Prosjektet gjelder etablering av nedgravde containere i boligområder. Rådmannen foreslår å avsette en årlig kostnadsramme på kr 500 000 til formålet.

Finansiering av investeringer
44. Salg av kommunal eiendom
Rådmannen foreslår å innarbeide totalt kr 20 mill. i perioden. Dette er kr 25 mill. lavere enn vedtatt økonomiplan 2018-2021, og er justert i henhold til det som rådmannen vurderer som realistisk å oppnå. Rådmannen vil utarbeide en rapport som gir oversikt over ulike tomter og verdiantydning til disse som vil legges frem til politisk behandling.

45. Momsrefusjoner
Rådmannen foreslår å innarbeide totalt kr 21,5 mill. i perioden knyttet til momsrefusjon til investeringsprosjekter som gjennomføres i planperioden.

46. Spillemidler, Dagshytte og egenkapital fra Ryfylke friluftsråd, samt fylkeskommunale midler
Det forventes spillemidler knyttet til prosjektet på kr 2,7 mill. i 2019.

47. Spillemidler, kunstgressbane Mosterøy
Det forventes kr 2,5 mill. i spillemidler knyttet til prosjektet i 2019.

48. Etableringstilskudd Miljødirektoratet, sykkelparkering
Det forventes et tilskudd fra Miljødirektoratet på kr 0,45 mill. til prosjektet i 2019.

49. Refusjon fra fylkeskommunen, Nygårdshagen-bomstasjon GS-vei
Det forventes kr 6 mill. i refusjon fra fylkeskommunen knyttet til dette GS-prosjektet

50. Refusjon fra fylkeskommunen, fortau Kulturhus til sykehjemmet
Det forventes kr 1,5 mill. i refusjon fra fylkeskommunen knyttet til dette GS-prosjektet.

51. Ref. fra fylkeskommunen, reg. plan veiutvidelse FV 574 Vikevåg – Østhusvik
Det forventes kr 0,33 mill. i refusjon fra fylkeskommunen knyttet til dette GS-prosjektet.

52. Ref. fra fylkeskommunen, reg. plan og detaljplan GS-vei Østhusvik – Eltarvåg
Det forventes kr 0,7 mill. i refusjon fra fylkeskommunen knyttet til dette GS-prosjektet.

53. Ref. fra fylkeskommunen, veilys Sørbø, fra grendahuset til E39
Det forventes kr 1,8 mill. i refusjon fra fylkeskommunen knyttet til dette GS-prosjektet.

54. Ref. fra fylkeskommunen, veilys Sørbøveien, fra Vikevåg i retning Sørbø
Det forventes kr 2,45 mill. i refusjon fra fylkeskommunen knyttet til dette GS-prosjektet.

55. Tilskudd fra ENOVA
Det forventes tilskudd fra Enova på kr 1,45 mill. knyttet til energitiltakene som gjennomføres i planperioden.

56. Tilskudd fra Husbanken, Eltarvåg bofellesskap
Det forventes kr 5,5 mill. i tilskudd fra Husbanken knyttet til Eltarvåg bofelleskap.

57. Bruk av disposisjonsfond til finansiering av linje 3
Rådmannen foreslår å disponere kr 0,5 mill. fra disposisjonsfondet til finansiering av investeringstiltak i linje 3, anskaffelser og fornying av IT-systemer i forbindelse med Nye Stavanger.

58. Avdrag på ansvarlig lån til Lyse
Avdragene på de ansvarlige lånene til Lyse skal etter gjeldende regnskapsregler føres direkte i investeringsregnskapet. Avdragstiden på det ansvarlige lånet er 30 år, og er nedbetalt i 2038. Det budsjetteres med kr 1,15 mill. i årlige mottatte avdrag.

59. Overføringer fra drift
Deler av driftsinntektene benyttes som egenfinansiering av investeringene, dette for å sikre handlefrihet i form av begrenset gjeldsvekst i kommende planperioder. Rådmannen foreslår å overføre om lag kr 5,3 mill. fra drift til investering i perioden 2019-2022 til finansiering av investeringene. For 2019 utgjør dette kr 3 mill.

60. Låneopptak
Investeringer som ikke finansieres av inntekter gjengitt over, må lånefinansieres. Sum lån knyttet til gjennomføring av kommunens investeringsprosjekter i bykassen i henhold til rådmannens forslag i perioden 2019-2022 utgjør kr 163,7 mill., hvor av kr 52 mill. er låneopptaket i 2019. Gjennomsnittet for egenfinansiering av investeringene i planperioden utgjør 37 %.

2.7 Forslag til driftsbudsjett

Rådmannens forslag til driftsbudsjett på tjenesteområdene er en netto ramme på kr 274 mill. (Skjema 1 B, sum fordelt til drift). Dette innebærer en reduksjon på kr 10,5 mill. fra 2018 til 2019, kr 12,1 mill. i 2020, kr 12,9 mill. i 2021 og kr 13,1 mill. i 2022 (3,67 % fra 2018 til 2019). Av reduksjonen fra 2018 til 2019 er kr 4,6 mill. reduserte inntekter fra integreringstilskuddet tilknyttet flyktninger.

Kommunestyret vedtok i ØP 2018 – 2021 betydelige innsparings- og effektiviseringskrav gjeldende fra 2019 og ut planperioden. Rådmannen har i dette budsjettforslaget videreført gjeldende vedtak. Rådmannen har i tillegg vurdert nødvendigheten av ytterligere innsparingstiltak for å kunne foreslå et samlet budsjettforslag i balanse. Rådmannen har innarbeidet helårsvirkning av lønnsoppgjøret for 2018 på kr 4.4 mill. på tjenesteområdene. Alle foreslåtte tiltak blir forklart nedenfor og ytterligere spesifisert under avsnitt 2.7.1.

Tabellen nedenfor viser opprinnelige vedtatte budsjettrammer på tjenesteområdene for 2018 og forslag til budsjettrammer på tjenesteområde for 2019 til 2022, både på inntekts- og utgiftssiden. Denne tabellen avviker fra skjema 1 B på de områdene som har hatt eller skal ha bruk av fond. Tallene på helse og velferd i denne tabellen inkluderer også inntekten fra integreringstilskuddet, hvilket det ikke gjør i skjema 1B.

Driftsrammer 2018-2022 Opprinnelig vedtatt budsjett 2018Budsjettforslag 2019Budsjettforslag 2020Budsjettforslag 2021Budsjettforslag 2022
Fellestjenester*Utgifter32 233 00031 832 00031 629 00031 095 00030 835 000
 Inntekter-3 920 000-3 000 000-3 050 000-3 100 000-3 100 000
 Netto28 313 00028 832 00028 579 00027 995 00027 735 000
Oppvekst og læringUtgifter140 620 000138 689 000137 876 000137 137 000137 137 000
 Inntekter-24 400 000-24 400 000-24 400 000-24 400 000-24 400 000
 Netto116 220 000114 289 000113 476 000112 737 000112 737 000
Helse og velferd**Utgifter113 810 000109 519 000107 731 000107 931 000107 931 000
 Inntekter-33 841 000-28 917 000-27 581 000-26 570 000-27 008 000
 Netto79 969 00080 602 00080 150 00081 361 00080 923 000
Kultur og samfunn, inkl. VAR*Utgifter32 127 00035 794 00035 068 00035 078 00034 922 000
 Inntekter-21 621 000-25 464 000-24 754 000-24 740 500-24 584 500
 Netto10 506 00010 330 00010 314 00010 337 50010 337 500
Tekniske tjenesterUtgifter31 359 00030 332 00029 632 00029 632 00029 632 000
 Inntekter-7 239 000-7 294 000-7 294 000-7 294 000-7 294 000
 Netto24 120 00023 038 00022 338 00022 338 00022 338 000
Sentrale inntekter og utgifterUtgifter38 879 00049 644 00049 553 00053 258 00055 860 000
 Inntekter-298 007 000-306 735 000-304 410 000-308 026 500-309 930 500
 Netto-259 128 000-257 091 000-254 857 000-254 768 500-254 070 500
Sum netto driftsrammeNetto-259 128 000-257 091 000-254 857 000-254 768 500-254 070 500
SumUtgifter389 028 000395 810 000391 489 000394 131 000396 317 000
 Inntekter-389 028 000-395 810 000-391 489 000-394 131 000-396 317 000
*Inklusiv bruk av fond      
**Inklusiv integreringstilskudd      
Tabell 2.10 Driftsrammer per tjenesteområde, inklusivt integreringstilskudd og bruk av fond
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 2.5 Brutto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene

Tabellen nedenfor viser endringen i netto rammer på tjenesteområdene fra opprinnelig vedtatt 2018 til forslag til budsjett for 2019 og resten av planperioden (skjema 1B). Dette innebærer en reduksjon på kr 10,5 mill. fra 2018 til 2019, kr 12,1 mill. i 2020, kr 12,9 mill. i 2021 og kr 13,1 mill. i 2022 (3,67 % fra 2018 til 2019). Av reduksjonen fra 2018 til 2019 er kr 4,6 mill. reduserte inntekter fra integreringstilskuddet tilknyttet flyktninger.

Endringer - Netto driftRegnskap 2017Budsjett 2018Endring 2019Endring 2020Endring 2021Endring 2022
Fellestjenester28 518 15729 343 000-511 000-764 000-1 348 000-1 608 000
Oppvekst og læring127 608 698116 220 000-1 931 000-2 744 000-3 483 000-3 483 000
Helse og velferd91 342 78493 792 000-4 680 000-6 229 000-6 037 000-6 037 000
Kultur og samfunn30 167 88811 191 000-3 786 000-2 058 000-1 768 000-1 664 000
Tekniske tjenester10 626 99024 120 000-1 082 000-1 782 000-1 782 000-1 782 000
Finans7 872 2979 919 0001 492 0001 492 0001 492 0001 492 000
Sum drift 284 585 000-10 498 000-12 085 000-12 926 000-13 082 000
Sum fordelt til drift 284 585 000-10 498 000-12 085 000-12 926 000-13 082 000
Sum totalt -----
Tabell 2.11 Netto endring i driftsrammer på tjenesteområdene, eksklusiv integreringstilskudd, men inklusiv VAR og bruk av fond
Last ned tabelldata (Excel)
Figur 2.6 Netto driftsrammer på tjenesteområdene i forhold til opprinnelig budsjett 2018 (skjema 1B)

Fellestjenester
Rådmannens forslag til budsjettramme til fellestjenester viser en reduksjon på kr 0,5 mill. fra 2018 til 2019. Dette handler stort sett om reduserte administrative ressurser. Dette blir nærmere omtalt i avsnitt 2.7.1.

Rådmannen har innarbeidet en vekst i tilskuddet til Kirkelig fellesråd for 2019 tilsvarende kommunal deflator (2,8 %), men har videre foreslått å redusere tilskuddet med 3,7 %, som er samme relative reduksjonen som øvrige tjenesteområder.

Oppvekst og læring
Rådmannens forslag til budsjettramme til Oppvekst og læring for 2019 er redusert med kr 1,9 mill. fra 2018 til 2019. Deler av reduksjonen er en videreføring av vedtak i ØP 2018 – 2021 som omhandler både nedgang i barnetall i barnehagene og generelle effektiviseringskrav. Rådmannen har innarbeidet ytterlige innsparings- og effektiviseringstiltak som omtales nærmere undere avsnitt 2.7.1.

Brukerbetalingene på Oppvekst og læring justeres i henhold til føringer i forslag til statsbudsjett for 2019. Brukerbetaling SFO justeres med kommunal deflator (2,8 %) fra høsten 2019. I forslag til statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen at maksimalprisen på en barnehageplass settes til kr 2 990 per måned fra 1. januar 2019 og til kr 3 040 per måned fra 1. august 2019. Rådmannen foreslår ingen tallmessig økning i budsjettet tilknyttet dette, da beregninger viser at økningen vil bli utlignet av forventet nedgang i barnetall.

Helse og velferd
Rådmannens forslag til budsjettramme for Helse og velferd er redusert med kr 4,7 mill. fra 2018 til 2019. Som en konsekvens av redusert mottak av flyktninger reduseres inntekten fra integreringstilskuddet med kr 4,6 mill. i budsjettforslaget, hvorpå rådmannen foreslår en kombinasjon av forventet redusert utbetaling av introstønad til flyktninger og redusert bemanning ved flyktningetjenesten. Videre foreslår rådmannen både konkrete bemanningsreduksjoner og generelle innsparings- og effektiviseringskrav, jf. avsnittet 2.7.1. Rådmannen har innarbeidet økt behov for kjøp av institusjonsplasser barnevern fra Randaberg kommune.

Kultur og samfunn
Rådmannens forslag til budsjettramme for Kultur og samfunn er redusert med kr 3,8 mill. fra 2018 til 2019. Kr 3,6 mill. av dette er tilknyttet VAR området. Øvrige kr 0,2 mill. gjenspeiler vedtak i ØP 2018 – 2021 om en generell effektivisering.

VAR området

Gebyr for vann
På grunn av økte kostnader, og spesielt tapsføringen på krav som er belastet selvkostområdet, er det lagt opp til at vanngebyret blir økt med 54 % i 2019. Ifølge retningslinjene skal forventet underskudd på selvkostområdet tilbakebetales innen en 3-5 års periode. For ytterligere informasjon henvises det til kapittel 8.3.

ÅrSaldo selvkostfond vann per 1.1FondsbevegelserSaldo selvkostfond avløp per 31.12Gebyrøkning i % ift. forrige år
2018-1 866 0003 236 0001 370 000 
20191 370 000-1 041 000329 00054 %
2020329 000-297 00032 00036 %
202132 000-54 000-22 00026 %
2022-22 00010 000-12 00021 %
Tabell 2.12 Bevegelser sevkostfond Vann
Last ned tabelldata (Excel)

Gebyr for avløp
På grunn av økte kostnader, og spesielt tapsføringen på krav som er belastet selvkostområdet, er det lagt opp til at avløpsgebyret blir økt med 12 % i 2019. Ifølge retningslinjene skal forventet underskudd på selvkostområdet tilbakebetales innen en 3-5 års periode. Slambehandlingsgebyr og tømmegebyr er uendret. For ytterligere informasjon henvises det til kapittel 8.3.

ÅrSaldo selvkostfond avløp per 1.1FondsbevegelserSaldo selvkostfond avløp per 31.12Gebyrøkning i % ift. forrige år
20181 048 000437 0001 485 000 
20191 485 000-1 474 00011 00012 %
202011 000-649 000-638 0000 %
2021-638 000-659 000-1 297 0000 %
2022-1 297 000-637 000-1 934 0000 %
Tabell 2.13 Bevegelser sevkostfond Avløp
Last ned tabelldata (Excel)

Gebyr for renovasjon
På grunn av økte kostnader, og spesielt tapsføringen på krav som er belastet selvkostområdet, er det lagt opp til at renovasjonsgebyret blir økt med 12 % i 2019. Ifølge retningslinjene skal forventet underskudd på selvkostområdet tilbakebetales innen en 3-5 års periode. For ytterligere informasjon henvises det til kapittel 8.3.

ÅrSaldo selvkostfond renovasjon per 1.1FondsbevegelserSaldo selvkostfond renovasjon per 31.12Gebyrøkning i % ift. forrige år
201825 000951 000976 000 
2019976 000-410 000566 00012 %
2020566 000-235 000331 0009 %
2021331 000-201 000130 0008 %
2022130 000-183 000-53 0007 %
Tabell 2.14 Bevegelser selvkostfond Renovasjon
Last ned tabelldata (Excel)

Tekniske tjenester
Rådmannens forslag til budsjettramme til tekniske tjenester er redusert med kr 1 mill. fra 2018 til 2019. Dette handler både om vedtatt effektiviseringskrav i ØP 2018 – 2021 og ytterligere krav til omstilling i 2019. Rådmannen har også innarbeidet effekten av ENØK-tiltak i dette budsjettforslaget.

2.7.1 Endringer i driftsrammer på tjenesteområdene

NrEndringer i driftOpprinnelig budsjett 20182019202020212022
 SENTRALE INNTEKTER     
 Frie inntekter     
1Skatt på inntekt og formue-149 880-152 150-154 000-155 820-157 660
2Rammetilskudd-134 490-139 070-132 900-132 100-133 030
3Inntektsutjevning3 8504 0804 1304 1704 220
4Skjønnstilskudd språkdeling-700-600-600-600-600
 Sum frie inntekter-281 220-287 740-283 370-284 350-287 070
 Andre inntekter     
5Eiendomsskatt verk og bruk-1 650-1 430-1 298-1 163-1 028
6Tildeling fra statens havbruksfond -1 700-1 000-1 000-1 000
7Integreringstilskudd-13 132-8 530-7 433-6 414-6 852
8Kompensasjonsordinger i Husbanken-900-870-950-1 000-990
 Sum andre inntekter-15 682-12 530-10 681-9 577-9 870
 Sum sentrale inntekter-296 902-300 270-294 051-293 927-296 940
 FINANS     
9Avdrag18 70020 87519 56521 11022 047
10Lyse AS, renteinntekter , ansvarlig lån-670-752-805-845-828
11Utbytte, Lyse AS-5 750-6 325-6 900-7 188-7 475
12Motpost kalkulatoriske renter og avdrag VAR området-3 308-5 027-6 055-6 314-6 246
13Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån8 75210 76213 49116 46117 186
14Renter av bankinnskudd-1 050-1 078-1 446-1 704-1 812
 Sum finans16 67418 45517 85021 52022 872
 OVERFØRING TIL INVESTERING, BRUK OG AVSETNING FOND     
15Avsetning til disposisjonsfond, midler fra havbruk01 7001 0001 0001 000
16Bruk av bundne avsetninger-3090000
17Bruk av disposisjonsfond-3 38200-1 1860
18Overføring fra drift til investering03 0831 5000735
 Sum overføring til investering, bruk og avsetning fond-3 6914 7832 500-1861 735
 SENTRALE UTGIFTER     
19Lønnsreserve , lønnsoppgjør 20194 4085 3115 3115 3115 311
20Pensjon sentrale poster5 5116 1006 1006 1006 100
 SENTRALE UTGIFTER Totalt9 91911 41111 41111 41111 411
 Beregnet netto driftsramme til disposisjon-274 000-265 621-262 290-261 182-260 922
 Disponibelt utover 2018,nivå -8 379-11 710-12 818-13 078
 PRIORITERINGER OG TILTAK     
 FELLESTJENESTER inkl. sentrale områder     
21Digitalisering av arkivtjenester -850-850-850-850
22Effektiviseringskrav 0,5%, vedtatt ØP 2018-2021 -155-155-155-155
23IKT, nedbemanning -516-516-516-516
24Den norske kirke, justering av tilskudd -37-37-37-37
25Kommunereform, redusert kompensasjon til gruppeledere 0-150-150-150
26Green Mountain, leieinntekter -110-160-210-210
27Valg, planlegging og gjennomgføring 26002600
28Kommunereform, prosjektstilling 70070000
29Omstillingsbehov i henhold til vedtatt økonomiplan 18-21  0192113113
30Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 197197197197
 Sum prioriteringer og tiltak Fellestjenester inkl. sentrale områder -511-779-1 348-1 608
 OPPVEKST OG LÆRING     
31Effektiviseringskrav 0,5%, vedtatt ØP 2018-2021 -680-680-680-680
32PC og inventar, utskifting -200-200-200-200
33Fremtidig omstillingsbehov  0-813-1 552-1 552
34Omstillingsbehov i henhold til vedtatt økonomiplan 18-21  -1 416-1 416-1 416-1 416
35Rennesøy-barnehagen, reduksjon av antall avdelinger -2 431-2 432-2 432-2 432
36Vinterlandbruksskolen -242-242-242-242
37Rennesøyskolen, økning i antall klasser  386386386386
38Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 2 6532 6532 6532 653
 Sum prioriteringer og tiltak Oppvekst og læring -1 930-2 744-3 483-3 483
 HELSE OG VELFERD     
39Barnevernstjenester, økte klientutgifter 1 0001 0001 0001 000
40Motiview-sykkel, reduserte lisensutgifter -20-20-20-20
41Effektiviseringskrav 0,5%, vedtatt ØP 2018-2021 -510-510-510-510
42Tverrfaglige tjenester, økt tilskudd rus og psykiatri -944-944-944-944
43Helse og velferd stab, redusert bemanning -1 556-1 556-1 556-1 556
44Rus og psykiatri, prosjektstilling 764764764764
45Miljøtjeneste for brukere, redusert ressursbruk -111-111-111-111
46Introduksjonsstønad tilknyttet flyktninger -4 383-5 887-5 687-5 687
47BPA, kjøp av tjenester 440440440440
48Kvalifiseringsordningen, lønnsutgifter -525-525-525-525
49Legevakt, helsestasjon og fysioterapi - innsparing -58-103-103-103
50Integrering, redusert ressursbruk -192-192-192-192
51Omstillingsbehov i henhold til vedtatt økonomiplan 18-21  -44-44-44-44
52Erfaringskonsulent, videreføring av stilling 246246246246
53Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 1 2131 2131 2131 213
 Sum prioriteringer og tiltak Helse og velferd -4 680-6 229-6 029-6 029
 KULTUR OG SAMFUNN inkl. VAR     
54Effektiviseringskrav 0,5 % og fremtidig omstillingsbehov -363-363-363-363
55Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 187187187187
56Avløp, avsetning til bundne driftsfond 0638659637
57Avløp, avsetning til disposisjonsfond knyttet til akkumulert underskudd 1 4741100
58Avløp, gebyrinntekter -6 834-6 111-6 111-6 028
59Avløp, kalkulatoriske renter og avskrivninger 2 3252 4262 4142 352
60Avløp, kostnader 3 0353 0363 0383 039
61Renovasjon, avsetning til bundne driftsfond 00053
62Renovasjon, avsetning til disposisjonsfond knyttet til akkumulert underskudd 410235201130
63Renovasjon, gebyrinntekter -6 427-6 313-6 313-6 313
64Renovasjon, kalkulatoriske renter og avskrivninger 140199230246
65Renovasjon, kostnader 5 8775 8795 8825 884
66Vann, avsetning til bundne driftsfond knyttet til produksjon og distribusjon 00320
67Vann, avsetning til disposisjonsfond knyttet til produksjon og distribusjon 1 041297220
68Vann, bruk av bundne driftsfond knyttet til produksjon og distribusjon 000-10
69Vann, gebyrinntekter produksjon og distribusjon -9 825-9 952-9 952-9 869
70Vann, kalkulatoriske renter og avskrivninger 2 5623 4303 6703 648
71Vann, kostnader knyttet til produksjon og distribusjon 6 2226 2256 2286 231
 Sum prioriteringer og tiltak Kultur og samfunn inkl. VAR -176-176-176-176
 TEKNISKE TJENESTER     
72Effektiviseringskrav 0,5%, vedtatt ØP 2018-2021 -110-110-110-110
73ENØK-tiltak, energibesparelse -700-1 400-1 400-1 400
74Kommunale eiendommer, gjennomgang -150-150-150-150
75Rogaland Brann og Redning IKS, prisøkning  372372372372
76Fremtidig omstillingsbehov  -684-684-684-684
77Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt 190190190190
 Sum prioriteringer og tiltak Tekniske tjenester -1 082-1 782-1 782-1 782
 Sum prioriteringer og tiltak Fellestjenester inkl. sentrale områder -511-779-1 348-1 608
 Sum prioriteringer og tiltak Oppvekst og læring -1 930-2 744-3 483-3 483
 Sum prioriteringer og tiltak Helse og velferd -4 680-6 229-6 029-6 029
 Sum prioriteringer og tiltak Kultur og samfunn inkl. VAR -176-176-176-176
 Endringer på tjenesteområdene samlet -8 379-11 710-12 818-13 078
 Budsjettbalanse 0000
Tabell 2.15 Driftsrammetabell 2019-2022. Tall i hele tusen
Last ned tabelldata (Excel)

Sentrale inntekter

Frie inntekter

1. Skatt på inntekt og formue
Skatteinngangen fra formues- og inntektsskatten er budsjettert med kr 152,15 mill. til Rennesøy kommune i 2019 og gir en skattevekst på 1,5 %. Dette gir en skatteinngang per innbygger i Rennesøy på 102,5 % av landsgjennomsnittet i 2019 og nivået er videreført i kommende planperiode.
Prognosene er basert på informasjon per 17.10.2018, herunder befolkningsprognoser og forslag til statsbudsjett 2019. Se kapittel 2.4 for nærmere informasjon.

2. Rammetilskudd
Rammetilskudd iht. statens inntektssystem og forslag til statsbudsjett 2019. Se kapittel 2.4 for nærmere informasjon.

3. Inntektsutjevning
Inntektsutjevning iht. statlige prognoser om nasjonal inngang og lokale skatteprognoser.

4. Skjønnstilskudd språkdeling
Fylkesmannen tildeler skjønn for deling av klasser grunnet språk, etter nærmere retningslinjer. Nivået for 2018 videreføres i planperioden. Tilsvarende motpost finnes på skolebudsjettet.

Andre inntekter

5. Eiendomsskatt verk og bruk
Utgangspunktet er videreføring av regnskapsført nivå 2018 og endret lovverk fra 2019 med 1/7-effekt. Promillesats 7 %. Se kapittel 2.5.1 for nærmere informasjon.

6. Tildeling fra statens havbruksfond
Statlig tildeling av midler fra havbruk, iht. nye tillatelser og auksjoner. Kommunenes midler føres via et statlig havbruksfond. Vanskelig å si på forhånd hvor mye som tildeles hvert år.
Kommunestyret har vedtatt at årets tildeling settes av til fond hvert år. Jf. tiltak 16.

7. Integreringstilskudd
Beregning av integreringstilskudd er basert på forventet antall bosatte flyktninger i 2019-2022. Gjeldende satser for integreringstilskudd ved bosetting er lagt til grunn. Beregningen viser et samlet tilskudd på kr 8,5 mill. i 2019, kr 7,4 mill. i 2020, kr 6,4 mill. i 2021 og kr 6,8 mill. i 2022. Dette er en ytterligere reduksjon i forhold til vedtatt ØP 2018 – 2021.

8. Kompensasjonsordninger i Husbanken
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen, samt tilskudd som skal dekker rentekostnader ved rehabilitering av skole- og kirkebygg. Kompensasjonsinntekter i 2019 er beregnet til kr 0,87 mill.

Finans

9. Avdrag
Avdrag knyttet til lån som finansierer kommunens investeringer er beregnet til kr 20,875 mill. i 2019. Avdragsinntekter/-utgifter knyttet til startlån inngår investeringsbudsjettet.

10. Lyse AS, renteinntekter – ansvarlig lån
Renteinntekter fra ansvarlig lån til Lyse AS er beregnet til kr 0,752 mill. i 2019. Det vises til kapittel 2.5.5. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.

11. Utbytte, Lyse AS
Utbytte fra Lyse AS forventes å være på kr 6,325 mill. i 2019. Det vises til kapittel 2.5.5. for en nærmere redegjørelse for overføringene fra Lyse AS.

12. Motpost kalkulatoriske renter og avdrag VAR området
Motpost avskrivninger og rente på restkapital på investeringer i VAR-sektoren er beregnet til kr 5,0 mill. i 2019, kr 6,0 mill. i 2020, kr 6,3 mill. i 2021 og kr 6,2 mill. i 2022. Kostnadene belastes VAR-sektoren og inngår i gebyrgrunnlaget.

13. Rentekostnader gjeldslån, renteswap og startlån
Rentekostnader for gjeldslån, renteswap og startlån er beregnet til kr 10,762 mill. i 2019. Dette omfatter rentekostnader knyttet til lån som finansierer kommunens investeringer, netto rentekostnad knyttet til sikringsinstrument som renteswap (rentebytteavtaler) og netto renter knyttet til startlån.

14. Renter av bankinnskudd
Renteinntekter knyttet til bankinnskudd (driftslikviditet) er beregnet til kr 1,078 mill. i 2019.

Overføring til investering, bruk og avsetning fond

15. Avsetning til disposisjonsfond, midler fra havbruk
Kommunestyret har vedtatt at årets tildeling fra statens havbruksfond settes av til fond hvert år. jf. tiltak 6.

16. Bruk av bundne avsetninger
Det er ikke foreslått bruk av bundne avsetninger i kommende planperiode.

17. Bruk av disposisjonsfond
Redusert handlingsrom i 2021 foreslås finansiert av det generelle disposisjonsfondet.

18. Overføring fra drift til investering
Overføring fra drift til investering er nødvendig for å øke egenfinansieringen av investeringer og redusere låneopptaket og begrense veksten i lånegjelden.

Sentrale utgifter

19. Lønnsreserve, lønnsoppgjør 2019
Det er signalisert 3,25 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2019 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd hovedtariffavtalen (HTA). Beregning av lønnsreserven for 2019 tilsvarer kr 5,3 mill.

20. Pensjon, sentrale poster
Sentrale pensjonsposter er satt opp i henhold til prognoser mottatt medio september 2018 fra pensjonsselskapene. Det er lagt til grunn høyere reguleringspremier og amortisering av tidligere års premieavvik.

Fellestjenester

21. Digitalisering av aktivtjenester
Prosjekt digitalisering av arkivtjenester, (Byggesak, historisk arkiv, landbruksarkiv og teknisk arkiv) er gjennomført i 2018 og finansiert av disposisjonsfond. Prosjektet avsluttes i medio 2019.

22. Effektiviseringskrav, vedtatt ØP 2018 – 2021
På bakgrunn av føringer fra statsbudsjettet 2018 vedtok kommunestyret et generelt effektiviseringskrav på 0,5 % gjeldende fra 2019.

23. IKT, nedbemanning
Rådmannen foreslår å omgjøre en stilling i fellestjenester til kjøp av IKT tjenester fra Stavanger kommune, som innebærer en innsparing på kr 0,5 mill. for 2019 og ut planperioden.

24. Den norske kirke, justering av tilskudd
Rådmannen foreslår å øke tilskuddet til den norske kirke med kommunal deflator (2,8 %), men samtidig en redusert ramme på 3,7 % som samsvarer med øvrige tjenesteområder. Dette gir en samlet reduksjon på kr 0,04 mill. for 2019 og ut planperioden.

25.Kommunereform, redusert kompensasjon til gruppeledere
Rådmannen forslår å redusere avsatte midler til kompensasjon til gruppeledere for deres arbeid med kommunereformen fra 2020 på kr 0,15 mill. og ut planperioden.

26. Green Mountains, leieinntekter
Rådmannen har innarbeidet økte leieinntekter fra Green Mountain på kr 0,1 mill. i forslag til budsjett for 2019 og ut planperioden.

27. Valg, planlegging og gjennomføring
Rådmannen har innarbeidet utgifter til å kunne gjennomføre kommune- og fylkestingsvalg i 2019.

28. Kommunereform, prosjektstilling
Prosjektstilling vedrørende kommunereformen har vært finansiert av disposisjonsfond i 2018. Rådmannen foreslår å innarbeide denne i budsjettforslaget for 2019 og 2020, da det er økte statlige inntekter for kommunereformen.

29. Tiltak i henhold til vedtatt økonomiplan 2018-2021
Rådmannen har fra 2020 innarbeidet en økning på kr 0,2 mill i driftsutgifter og seniortiltak.

30.Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Oppvekst og læring

31. Effektiviseringskrav, vedtatt ØP 2018 – 2021
På bakgrunn av føringer fra statsbudsjettet 2018 vedtok kommunestyret et generelt effektiviseringskrav på 0,5 % gjeldende fra 2019.

32.PC og inventar, utskifting
Kommunestyret vedtok i ØP 2018-2021 en økning i budsjettrammen til Oppvekst og læring for å gi rom for å kjøpe inn nye PCer og inventar i 2018. Anskaffelsene er nå gjennomført og budsjettrammen reduseres igjen fra 2019.

33. Fremtidig omstillingsbehov
Rådmannen foreslår en ytterligere omstilling gjeldende fra 2020 for at Rennesøyskolen skal nærme seg et kostnadsnivå per barn på linje med Stavanger kommune, jf. kap 6 hvor det redegjøres for KOSTRA tall og sammenlignende data med nabokommunene.

34.Omstillingsbehov i henhold til vedtatt økonomiplan 2018-2021
Kommunestyret vedtok i ØP 2018 – 2021 en generell omstilling på Oppvekst og læring gjeldende fra 2019. Rådmannen har innarbeidet dette vedtaket i forslag til budsjett for planperioden. Dette vil bli realisert gjennom følgende tiltak på barnehageområdet:

Da skoleåret går fra august til juni og er det utfordrende å redusere antall årsverk våren 2019. Skolene vil måtte gjøre innsparinger og tilpassinger gjennom våren, noe som vil vise igjen i blant annet reduksjon i bruk av vikarmidler og redusert kompetansehevings tiltak. Innsparingen og tilpassingen vil i tillegg bli gjort gjennom tilsettingskontroll våren 2019. Reduksjonene vil bli lagt på hver skole.

35. Rennesøy barnehage, reduksjon av antall avdelinger
Kommunestyret vedtok i ØP 2018 – 2021 en reduksjon på kr 2,4 mill. som en konsekvens redusert barnetall i barnehagene og nedleggelse av antall avdelinger i 2018. Rådmannen viderefører dette vedtaket i forslag til ØP 2019 – 2022.

36. Vinterlandbruksskolen
Det er startet opp et nytt kull på vinterlandbruksskolen for skoleåret 2018/2019. Rådmannen foreslår at det dekkes innenfor foreslåtte budsjettramme.

37. Rennesøyskolen, økning i antall klasser
Rådmannen har innarbeidet kommunestyret vedtak fra ØP 2018 – 2021 om elevtallsvekst og økning i antall klasser tilsvarende kr 0,4 mill. for planperioden.

38. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

Helse og velferd

39. Barnevernstjenester, økte klientutgifter
Rådmannen foreslår å innarbeide økt behov for kjøp av barnevernstjenester (institusjonsplasser) fra Randaberg kommune med kr 1 mill. for 2019 og ut planperioden.

40. Motiview sykkel, reduserte lisensutgifter
Rådmannen har innarbeidet reduserte programvarelisensutgifter tilknyttet Motiview, sykkel.

41. Effektiviseringskrav 0,5%, vedtatt ØP 2018-2021
På bakgrunn av føringer fra statsbudsjettet 2018 vedtok kommunestyret et generelt effektiviseringskrav på 0,5 % gjeldende fra 2019 som er innarbeidet i dette budsjettforslaget.

42. Tverrfaglige tjenester, økt tilskudd rus og psykiatri
Rådmannen har innarbeidet økt tilskudd til arbeid med rus og psykiatri på kr 0,9 mill. i planperioden.

43. Helse og velferd stab, redusert bemanning
Rådmannen foreslår å redusere bemanningen i stab Helse og velferd, tverrfaglige tjenester og hjemmetjenester med til sammen kr 1,6 mill. for 2019 og ut planperioden.

44. Rus og psykiatri, prosjektstilling
Rådmannen foreslår å innarbeide en prosjektstilling tilsvarende kr 0,8 mill. finansiert av statlige tilskudd til å arbeide innenfor fagfeltet rus og psykiatri.

45. Miljøtjeneste for yngre brukere, redusert ressursbruk
Rådmannen har innarbeidet redusert ressursbruk på lønn og matutgifter tilknyttet miljøtjeneste for brukere tilsvarende kr 0,1 mill. for planperioden.

46. Introduksjonsstønad tilknyttet flyktninger
Rådmannen har innarbeidet konsekvenser av redusert mottak av flyktninger både på inntekst- og utgiftssiden, og legger til grunn reduserte utbetalinger av introduksjonsstøn tilsvarende kr 4,4 mill. for 2019 og ut planperioden.

47. BPA, kjøp av tjenester
Rådmannen har innarbeidet økte utgifter tilknyttet kjøp av tjenester tilknyttet BPA tilsvarende kr 0,4 mill.

48. Kvalifiseringsordningen, lønnsutgifter
Rådmannen viderefører kommunestyrets vedtak i ØP 2018 – 2021 om redusert behov av kvalifiseringsordningen med kr 0,5 mill. for 2019 og ut planperioden.

49. Legevakt, helsestasjon og fysioterapi – innsparing
Rådmannen foreslår ytterligere innsparingstiltak innenfor Helse og velferd tilsvarende kr 0,06 mill. i 2019 og økende til kr 0,1 mill. i 2020 og ut planperioden. Dette vil være generelle driftsreduksjoner på blant annet Friskliv og tolketjenester.

50.Integrering, redusert ressursbruk
Redusert mottak av flyktninger fører også til redusert behov for administrative ressurser ved flyktningtjenesten tilsvarende kr 0,2 mill. for 2019 og ut planperioden.

51. Omstillingsbehov i henhold til vedtatt økonomiplan 2018-2021
Rådmannen har innarbeidet vedtatt omstillingskrav fra ØP 2018 – 2021 tilsvarende kr 0,04 mill. som er en generell reduksjon i driftsutgifter.

52.Erfaringskonsulent, videreføring av stilling
Rådmannen foreslår å videreføre stillingen som erfaringskonsulent og innarbeider kr 0,2 mill. til formålet for 2019 og ut planperioden.

53. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

 Kultur og samfunn

54. Effektiviseringskrav 0,5 % og fremtidig omstillingsbehov
På bakgrunn av føringer fra statsbudsjettet 2018 vedtok kommunestyret et generelt effektiviseringskrav på 0,5 % gjeldende fra 2019. Rådmannen har innarbeidet dette, sammen med et ytterligere omstillingsbehov til kultur og samfunn. Til sammen tilsvarende dette en innsparing på kr 0,4 mill. som er innarbeidet både som reduserte lønnsutgifter og driftsutgifter.

55.Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.

56.-71. VAR
Rådmannen har rekalkulert VAR-området. Tall i tabellen er absolutte budsjettall og ikke endring i rammer slik resterende tiltak fremkommer. For detaljer se kapittel 2.7  og kapittel 8.3.

Tekniske tjenester

72. Effektiviseringskrav, vedtatt ØP 2018 – 2021
På bakgrunn av føringer fra statsbudsjettet 2018 vedtok kommunestyret et generelt effektiviseringskrav på 0,5 % gjeldende fra 2019.

73. ENØK-tiltak, energibesparelse
Rådmannen har innarbeidet innsparinger som en konsekvens av ENØK tiltak tilsvarende kr 0,7 mill. i 2019, økende til kr 1,4 mill. i 2020 og ut planperioden.

74. Kommunale eiendommer, gjennomgang
Prosjekt vedrørende gjennomgang av kommunale eiendommer ble sluttført i 2018.

75. Rogaland brann og redning IKS, prisøkning.
Rådmannen har tatt høyde for en innmeldt prisvekst fra Rogaland brann og redning IKS i forslag til budsjett for 2019 og ut planperioden, tilsvarende kr 0,4 mill.

76. Fremtidige omstillingsbehov
Andel av fremtidig omstillingsbehov utgjør kr 684 000 for Tekniske tjenester.

77. Lønnsoppgjør 2018, helårseffekt
Rådmannen har innarbeidet helårseffekt av lønnsoppgjøret 2018 på hvert tjeneste- og virksomhetsområde.