⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Økonomiplan 2019 – Rennesøy kommune

Rådmannens forslag

3 KOSTRA nøkkeltall 2017

3.1 Innledning

I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen1 fra 2017. I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets kommuner er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 60 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy.

Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på helse og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen, og at kommunen kun har kommunale barnehager.

Lønnutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon 2017 i prosent av totale utgifter*Rennesøy 2016RennesøyRandabergFinnøyGjesdalStavangerGruppe 2Snitt RogalandSnitt landet utenom Oslo
Politisk styring og kontrollvirksomhet, kommune110,71,30,60,71,20,70,8
Administrasjon, kommune5,86,15,38,64,86,16,75,55,9
Fellesutgifter, kommune-0,3-0,3-0,21,6-1,10,500,60,3
Kultursektoren, kommune2,92,73,31,52,13,52,232,6
Fysisk planlegging, kulturminner, natur, nærmiljø, kommune21,81,61,82,22,11,61,91,7
Næringsforvaltning, kommune0,40,60,30,50,60,410,50,6
Samferdsel, kommune0,80,70,300,30,90,30,60,7
Eiendomsforvaltning, kommune4,243,72,33,43,33,53,43,3
Barnehage23,121,213,514,418,614,510,311,79,1
Grunnskole29,130,126,727,230,825,4232725,3
Helse- og omsorg27,726,133,936,828,932,143,436,440,5
Sosialsektoren samlet5,4853,55,65,43,74,44,4
Barnevern005,7034,31,73,23,1
Vann, avløp, renovasjon, avfall (VAR)0,70,61,81,221,91,82,11,8
Kirke00000,1000,10
Kommunale boliger0,20,20,400,10,70,30,50,4
Brann- og ulykkesvern1,21,21,21,71,21,71,51,61,6
*         
*På grunn av overgangen til nytt produksjonssystem i KOSTRA, og derav litt forskjell i utregningsmetoden av regnskapstall, kan enkelte regnskapsbegrep vise ulike tall i tabellene på ny struktur i forhold til tallene i gammel struktur for årene 2015 og 2016. Ulikheter kan skyldes at det var feil definisjon i gammel løsning som nå er rettet, samtidig som det kan forekomme feil i tall i de nye tabellene som SSB ikke har oppdaget. Opprettinger av eventuelle feil vil skje fortløpende         
Tabell 3.1 Lønnsutgifter av totale utgifter fordelt på tjenesteområdene
Last ned tabelldata (Excel)

3.2 Netto driftsresultat

Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er anbefalt å ligge på 1,5 – 2 %. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller ved et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). I 2017 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på -2,0 %, en nedgang fra nivået på 2,8 % i 2016.

Figur 3.1 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter

3.3 Langsiktig gjeld

Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er noe høyere enn både gjennomsnittet i gruppe 2 og snittet i Rogaland. Med fortsatt høye investeringer i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover.

Figur 3.2 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter

3.4 Netto lånegjeld

Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld per innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland. Rennesøy kommune hadde en netto lånegjeld per innbygger på kr 92 657 i 2017 mot kr 59 365 i Rogaland. Netto lånegjeld per innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner per innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag.

Figur 3.3 Netto lånegjeld i kroner per innbygger