⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Økonomiplan 2019 – Rennesøy kommune

Rådmannens forslag

5.2 Hovedprioriteringer i planperioden 2019-2022

Nye Stavanger

 Arbeidet knyttet til kommunereformen kommer til å gå utover dedikert «Rennesøyproduksjon» i 2019. Realisering og drift av Rennesøy kommune isolert, blir nedtonet og arbeidet med å avvikle Rennesøy kommune vil ha prioritet og fokus. Man vil således dreie fokus over til å bygge Nye Stavanger kommune.

Under parolen «orden i eget hus» har Fellestjenester en toneangivende rolle i arbeidet med å bygge Nye Stavanger kommune, og på en god måte overlevere Rennesøy administrativt til Nye Stavanger. Flere ansatte i avdelingen har gjennom 2018 bidratt i ulike kartleggingsprosjekter. Etter kartlegging og planlegging; følger effektuering og det faktiske transaksjonsarbeidet. Eksempler på dette er avvikling av egne systemer, uttrekk av data og tilgjengeliggjøring av disse i nye systemer. Arbeidet med selve virksomhetsoverdragelsen vil følgelig være en av de viktigste områdene for Fellestjenester.

I 2018 byttet kommunen økonomisystem. Man er følgelig på samme systemplattform som Stavanger kommune. Fra 01.01.2019 skal Rennesøy bytte lønns- og personalsystem, slik at man også her har samme system. Dette er viktig i arbeidet med harmonisering, men vil innebære et ressurspådrag for organisasjonen i form av opplæring og for Fellestjenester i form av både arbeid med systembytte og opplæring.

Skatteoppkreverfunksjonen, inkludert arbeidsgiverkontroll blir ivaretatt gjennom vertskommune-samarbeid med Stavanger kommune. På lønnsområdet har kommunen en samarbeidsavtale med Sandnes kommune som tilsvarer kjøp av 0,8 årsverk. Avtalen med Sandnes vil opphøre i løpet av 1.kvartal 2019, når Stavanger kommune overtar lønnsfunksjonen pr. 01.01.19.

Budsjettramme 2019 – Fellestjenester
Fellestjenester har et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å sikre gode tjenester på alle områder. Mangel på kapasitet og kompetanse i dette leddet får derfor konsekvenser i hele organisasjonen. Det gjør det svært utfordrende å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små. Avdelingen må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå.

Netto driftsramme for 2019 for Fellestjenester er kr 28 832 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018 innebærer dette en reduksjon på kr 511 000 (-1,7 %)

I tillegg til selve avdelingen Fellestjenester inngår også andre områder i budsjettområdet. Dette gjelder rådmann, kommunejurist, politisk styring og kontroll, felles administrative kostnader, IKT og overføringer til kirken.

Målet til Fellestjenester skal være å kunne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne levere tjenester med god kvalitet og utnytte knappe ressurser optimalt.

IKT-ansvarlig
Kommunens IKT-ansvarlig sa opp sin stilling sommeren 2018. I denne forbindelse har rådmannen latt stillingen stå vakant i påvente av arbeidet med handlings- og økonomiplanen. I mellomtiden har rådmannen håndtert oppgaveporteføljen som tidligere lå til IKT-ansvarlig i samarbeid med Stavanger IT, som kommunen ellers har et samarbeid med.

Rådmannen foreslår å ikke erstatte IKT- ansvarlig, men omdisponere deler av midlene til tjenestekjøp fra Stavanger IT. Stillingen blir med andre ord holdt vakant, men rådmannen gjør samtidig oppmerksom på behovet kommunen har for en dedikert IKT-ansvarlig, og at det vil være til hinder for drift og utvikling at denne stillingen kuttes. Stillingen har ellers bidratt med god oppfølging av avtalen kommunen har med IT avdelingen i Stavanger. Det har vært viktig for kommunen å opptre som en kunde med høye forventinger til leveransene fra IT.

IT avdelingen har varslet at Microsoft vil regulere lisenskostnadene i 2019 med utgangspunkt i valuta svingninger. Det er foreløpig uklart hvor stor merkostnad dette vil representere for Rennesøy. Rådmannen vil måtte komme tilbake til dette gjennom tertialrapportering i 2019.

Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er:

Hovedutfordringer/Prioriterte oppgaver i Fellestjenester
Fellestjenester har fokus på å forenkle og forbedre arbeidsmåter og utnytte teknologi, herunder nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og ikke minst eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser må vurderes for å opprettholde fokus på kvalitet i de tjenesteområdets kjerneoppgaver.

Avdelingen har viktige oppgaver, spesielt internt i kommunens egen organisasjon. Oppgaveporteføljen blir ivaretatt av svært få ansatte, men i godt samarbeid med Stavanger kommune. Rennesøykunnskap om stab og støttefunksjoner er fordelt på få individer.

Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Kommunene vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT-området. Rennesøy kommune har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling.

Rennesøy kommune har gjennom flere år hatt et samarbeid med Sandnes kommune om ivaretakelse av lønnskjøring. Rådmannen opplever at samarbeidet om lønnsfunksjonen har vært produktivt. Rådmannen har evaluert ordningen med vertskommunen Sandnes og ansatte i Rennesøy. Alle parter beskriver samarbeidet som godt. Per 01.01.2019 skal Stavanger kommune overta lønnsfunksjonen, og kommunen vil derfor stå foran et bytte av lønns- og personalsystem.

Kommunen har gjennom 2018 hatt et samarbeid med Stavanger kommune om ivaretakelsen av økonomifunksjonen og det faglige ansvaret. Rådmannen har opplevd at dette har fungert godt, og vil i 2019 videreutvikle dette samarbeidet.

Informasjon/service

Personal/ lønn

Økonomi/skatt

IKT

Felles for samtlige stab- og støttefunksjoner er at 2019 vil bli brukt til å tilvenne kommunens enheter det servicenivået som vil bli gjeldende fra 01.01.20. Dette arbeidet ble påbegynt i 2018, med felles kurskatalog, ledermøter mv.

Andre prioriterte oppgaver

Tidlig innsats
Tidlig innsats skal også de kommende årene, sammen med folkehelse, være et av hovedfokus-områdene i kommunens plan- og budsjettdokumenter. Fokusområdene er en viktig del av kommunens sektorovergripende strategiske satsing og inngår derfor i Fellestjenesters overordnede ansvar for å samordne og videreutvikle hele organisasjonen. Enkelttiltak kommenteres mer konkret under det enkelte tjenesteområde.

Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområder. Kommunen skal ha et spesielt fokus på tiltak for de yngste aldersgruppene, herunder foreldre. Satsingen på tidlig innsats for barn og unge skal skje ut fra følgende tre hovedambisjoner:

  1. Et tankesett:  Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av å ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon.
  2. En arbeidsstrategi:  På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene.
  3. Konkrete verktøy/tiltak: I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forskning og erfaring har positiv effekt.

Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping.

Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Den tverrfaglige gruppen som ble etablert i 2012 har hatt et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette arbeidet. I 2015 ble den tverrfaglige handlingsplan for tidlig innsats for barn og unge vedtatt. Planen legger grunnlaget for den videre satsingen på arbeidet med tidlig innsats.

Begrepet «tidlig innsats» har festet seg i organisasjonen, og det er gledelig å se at det gradvis blir en integrert del av tankesettet. Operativt vil arbeidet fremover være å operasjonalisere handlingsplanen, videreutvikle foreldreportalen og fortsette med kompetansetilbud til småbarnsforeldre.

Lærlinger
Det er i 2019 vedtatt å ha 8 lærlinger. Gjennomsnittlig årlig nettokostnad per lærling på ca. kr 180 000. Det er lovkrav om at det skal være en person med fagbrev på den enheten det skal tas inn lærling. Dette fordi den som skal følge opp lærlingen må ha formell utdanning med fagbrev. Dette innebærer at det må settes av personalressurser for å ta seg av og følge opp lærlingen. Det vil være aktuelt å ta inn lærlinger i barnehagene (barne- og omsorgsfaget), i institusjon (omsorgsarbeiderfaget) og kjøkken (kokkefaget). Også andre fag vil kunne være aktuelle. I 2019 vil Rennesøy kommune bli en integrert del av Stavanger kommunes Opplæringskontor som forvalter lærlingeordningen i (Nye) Stavanger kommune.

Etablering av nye Stavanger
Arbeidet med kommunereform og etablering av nye Stavanger kommune er forventet å kreve betydelige ressurser fra Fellestjenester. Det har allerede vært et ressurspådrag i forbindelse med kommunereformen, som har vært håndtert innenfor gjeldende budsjettrammer.

Stortinget vedtok 08. juni 2017 at kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger skal slås sammen til en ny kommune fra 01. januar 2020. En fellesnemnd som skal ha ansvar for etableringen av Nye Stavanger ble konstituert 28. august 2017. I etableringsperioden vil handlings- og økonomiplanarbeidet til Finnøy, Rennesøy og Stavanger gradvis få kortere tidshorisont. Gjeldende økonomiplaner (2018-2021) er vedtatt for en periode som er to år lenger enn perioden de tre kommunene vil eksistere. Pågående rullering av de tre kommunenes handlings- og økonomiplaner omfatter perioden til og med 2019. Forutsetninger, målsettinger og tiltak som ligger til grunn for økonomiplanene, bør gradvis koordineres på tvers av de tre kommunene. Året 2019 vil bli et konsoliderings- og avslutningsår for de opprinnelige kommunene.

Sammenslåingsprosessen vil utløse kostnader og investeringsbehov som kun delvis dekkes av de statlige bidragene og eller særskilte tilskuddsmidler. Inntil videre forutsettes sammenslåingskostnadene dekket av særskilte tilskuddsmidler. Etter hvert som det blir avklart hvilke konkrete tiltak og målsettinger som skal oppnås i etableringen av den nye kommunen, må det vurderes om det er behov for ytterligere finansiering av tiltak som utløses av sammenslåingen. Det forventes at alle de tre kommunene må gjøre avsetninger i budsjettene for kostnader ut over statlige bevilgninger. Større investeringer og driftskostnader bl.a. til anskaffelse, oppdatering og fornyelse av IT-løsninger i forbindelse med kommunesammenslåingen, er eksempel på kostnadsdrivere som vil gi gevinster på sikt.

I perioden frem til kommunesammenslåingen vil det være et økende behov for samordning mellom de tre kommunene på områder som blant annet innkjøp, rekruttering og IT-satsning. Slik samordning vil kunne gi viktige bidrag til gevinstrealisering, både før og etter selve sammenslåingen av de tre kommunene. I den første perioden etter etablering av den nye kommunen kan det være krevende å hente ut gevinster. Mulige merkostnader og gevinster må løpende vurderes i forbindelse med de kommende økonomiplanene og årsbudsjettene i hver av de tre kommunene, og fra 2020 for Nye Stavanger.

Valg
Det skal i 2019 gjennomføres kommune- og fylkestingsvalg.