⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Økonomiplan 2019 – Rennesøy kommune

Rådmannens forslag

6.2.2 Skole

Hovedutfordring skole
Grunnskolen i Rennesøy kommune har pr i dag 792 elever. I følge prognosene fra SSB (moderat vekst) vil elevtallet være rundt 748 elever i 2023.

Endring i elevtall, flere klasser og nye lovpålagte oppgaver fra staten fører til at skolene jevnlig må vurdere, prioritere og organiserer sine utfordringer på andre måter. Rennesøy kommune har god infrastruktur og kapasitet på sine skoler.

Med et utgangspunkt på 28 elever per klasse er status følgende per 01.10.2018:

SkoleElevtallKapasitet
Mosterøy258392
Vikevåg318504
Rennesøy 216350
Tabell 6.5 Elevtall og kapasitet, Rennesøy kommune
Last ned tabelldata (Excel)

Faglig fokus og satsingsområder
I skolene i Rennesøy vil det være fokus på arbeid med skolebasert kompetanseutvikling. De tilsatte skal være med i diskusjoner knyttet til framtidige satsingsområder utfra lokale behov. For å få til utvikling er det viktig med forankring i personalet og fokus over tid. Satsingene skal vise igjen i planer for fellestid og skal rapporteres på hvert år. Skolene velger sine hovedsatsingsområder utfra identifiserte områder for forbedring. Rennesøy kommune er i med i desentralisert kompetanseutvikling, sammen med kommunene i KS region midt. Det er tilsatt utviklingsveileder i 100% stilling til å både drive og følge opp dette arbeidet. Partnere i dette samarbeidet er kommuner, Universitetet og Fylkesmannen. Skolene velger oppstart i ulike puljer, der de skal ha nettverksarbeid sammen med skoler som velger samme tema og Universitetet. Vikevåg skole er med i pulje 1. Mosterøy og Rennesøy tenker oppstart i pulje 2.

Tilpasset opplæring
Fokus på tilpasset opplæring er et ledd i arbeidet med å videreføre kommunens målrettede satsing på tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område er en av hovedutfordringene å tilpasse undervisningen enda bedre og derigjennom bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning. Rennesøy kommune opplever en økning i antall elever med rett til spesialundervisning.

Rennesøy kommune jobber tverrfaglig og interkommunalt med både barnevern og PPT rundt systematisk forebyggende, kartleggende og iverksettende arbeid, systemisk kompetanseteam, rutinemøte med PPT og annet. Målet er å holde antall elever som får spesialundervisning så lavt som mulig og bruke innsparte ressurser til å styrke den lovfestede tilpassede opplæringen som alle barn har rett på. Vi skal ha fokus på organisering av arbeidet slik at vi tilpasser tilbudet bedre den enkeltes evner og forutsetninger, samtidig som vi skal sikre at elever med rett til spesialundervisning får oppfylt sin rett.

Andel barn i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent:

Kommune 2014201520162017
Rennesøy7,57,88,47,9
Sola4,43,84,14,7
Randaberg86,36,56,4
Stavanger9,59,19,59,7
Finnøy9,89,59,610,2
Tabell 6.6 Andel barn med spesialundervisning. Kilde: Kostra.
Last ned tabelldata (Excel)

Lærertetthet i skolen
Skolen er en arena for læring og utvikling. I tillegg til ordinær undervisning skal skolen ivareta ulike utfordringer og oppgaver. Skolen har gjennom den tildelingsmodellen som er valgt i Rennesøy kunnet prioritere og velge å bruke sine ressurser der skolen har behov.

I skolene i Rennesøy er det i dag tilsatt flere yrkesgrupper i tillegg til lærere. Typiske funksjoner eller oppgaver i skolene kan være knyttet til ikt pedagog, spesialpedagogkoordinator, sosiallærer eller bibliotekar. Summen av disse valgene og prioriteringene, påvirker ressursene som er igjen til den ordinære undervisningen og lærertettheten.

Rennesøy kommune har fått midler gjennom vedtatt lærernorm. Denne er ventet ytterliggere økt i 2019. I tillegg har kommunestyret lagt inn en økning på kr 1 000 000 til lærertettheten i skolen fra 2017. Denne økningen ligger videreført i budsjettperioden.

Lærertetthet i ordinær undervisning, vist til i tabellen under, er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med.

Begrepet lærertetthet kan forstås både som klassestørrelse eller som mulighet for å styrke fag, dele i grupper ol. Muligheten for fleksibilitet og tilpasninger blir påvirket av dette tallet.

Skolene får en økning av elever med særskilte behov. Denne elevgruppen må bli ivaretatt innenfor skolen sine eksisterende rammer. Det vil bli løst gjennom større elevgrupper og mindre delingstimer. Konsekvensen av å ta ned lærerstillinger er at det går ut over fleksibiliteten, muligheten for delingstimer og den generelle lærertettheten.

I tabellen under har Utdanningsdirektoratet målt lærertettheten på en måte som er sammenlignbar fra kommune til kommune og skole til skole. Et lavt tall betyr stor lærertetthet og et høyt tall betyr lav lærertetthet. Det forteller ikke nødvendigvis noe om klassestørrelse, men sier noe om hvor mye undervisningsressurs som brukes.

Tallene i tabellen viser ikke hvor mange elever det er i hver klasse, men en lav verdi betyr større lærertetthet enn ved en høy verdi.

Figur 6.1 Lærertetthet i ordinær undervisning

Glidelåsen / sosiallærer
Rennesøy kommune har gode tall på gjennomføring av videregående opplæring. Kommunen er med i en satsing sammen med Fylkeskommunen på å identifisere og følge opp elever i gråsonen, som av ulike grunner kan trenge noe støtte i overgangen. I overgangen mellom grunnskolen og den videregående opplæringen. Rennesøy skule har fått noen ressurser til dette gjennom prosjektmidler fra Fylkesmannen. Disse midlene blir brukt til oppfølging av glidelåsprosjektet og til funksjonen som sosiallærer.

Målform i skolen.
Vikevåg skule har nynorsk som hovedmål. Skolen har klasser for både nynorsk- og bokmålselever. Skoleåret 2018-2019 er det 19 klasser på Vikevåg. Av disse er det 9 nynorsk klasser og 10 bokmål klasser. Av totalt 317 elever har 151 elever nynorsk og 166 elever bokmål som hovedmål. Valg av ulik målform, som varierer frå år til år, gir skolen utfordringer i forhold til deling i gode pedagogiske grupper. Klassene får forskjellig størrelse, og målformen hindrer en fleksibel organisering på tvers av klassene. Både ressursmessig, faglig og sosialt kan skolen vært tjent med å gjennomføre et valg knyttet til målform.

Uteområde på Rennesøy skole.
Ett av kravene til skolenes fysiske utemiljø i Opplæringslovens § 9a er at uteområdene skal være utformet slik at de gir mulighet for lek, aktivitet og hvile. Skolens uteområder skal gi rom for mange ulike aktiviteter og være et trygt og utfordrende sted for lek, læring og opplevelser. Plan bør utarbeides for området rundt Rennesøy skule og en må se på muligheten for å etablere et nærmiljøanlegg med bruk av tippemidler. Tiltaket er ikke finansiert innen gjeldende budsjettrammer.

Rennesøy skule bygg
Det er behov for å oppgradere skolens fasade i den delen av bygget som er under rehabilitering. Bygget har behov for maling og en bør vurdere overbygg over inngangen ut mot parkeringsplassen, samt bedre skilting både utvendig og innvendig. Tiltaket er ikke finansiert innen gjeldende budsjettrammer.

Kvalitetsutvikling / ledernettverk
Rektorgruppen og skolens ledergruppe er deltakere i ledernettverkene og på rektormøtene i regi av Stavanger kommune. Dette er stort nettverk med mye erfaring og kompetanse på feltet. Kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling skjer nå i disse foraene sammen med Stavanger og Finnøy. Kommunen er gitt tilgang til alle kurs og kompetansehevingstiltak som skjer i regi av Stavanger kommune. Dette gir skolene i Rennesøy en god mulighet til å benytte seg av mange og gode kompetansehevingstiltak, som vil komme skolene, lærerne og elevene til nytte.

Minoritetsspråklig satsing
Rennesøy kommune har de senere år tatt imot flere flyktninger og hatt arbeidsinnvandring til kommunen. Rennesøy skule og Vikevåg skule er med i kompetansehevingsarbeid ledet av senter for flerspråklige barn og unge (FBU) i Sandnes. Denne kompetansehevingen blir gitt til alle lærere på disse to skolen. De ansatte får økt bevisstheten og en kompetanseheving i hvordan kartlegge og legge tilrette for god opplæring for denne gruppen. Kommunen utarbeider nye rutiner og maler for oppfølgingen av dette arbeidet. Satsingen blir avsluttet første halvdel av 2019.

Oppfølging lærlinger
Skolene og barnehagene i Rennesøy tar imot flere lærlinger hvert år. Det er den enkelte skolen og barnehagen som står for den direkte oppfølgingen med lærlingene. For å systematisere opplæringen, oppfølging og for å gi støtte i dette arbeidet er det prioritert å avsette ressurser til å koordinere arbeidet sentralt. Det vil bli oppfølging av de som har den daglige oppfølgingen av lærlinger gjennom fokus på nettverkssamarbeid, veiledning og kompetanseheving av disse.

Inventar/lærer pc
Det er ikke en egen plan for eller satt av midler til opprustning/utskifting av inventar og utstyr i skoler og barnehager i Rennesøy kommune. Det har ført til at bare det som er mest nødvendig å skifte ut har blitt skiftet på de enkelte enheters driftsbudsjett. Driftsbudsjettet gir ikke tilstrekkelig rom for å ta de oppgraderingene/utskiftningene det er behov for. Den største utfordringen de nærmeste årene er PC parken til lærerne som nå er mellom 6-8 år gamle. I Stavanger kommune bruker både lærere og elever Chrombook. Mest sannsynlig vil dette være lærerene i Rennesøy sitt arbeidsverktøy etter 2020. Det er ikke funnet midler til dette i budsjettet for 2019.

Elevens digitale ferdigheter
I kunnskapsløftet er digitale ferdigheter en kompetanse som eleven skal utvikle og bruke i alle fag. En utfordring knyttet til bruk av digitale hjelpemidler i Rennesøy har vært en lav tetthet av PCer. Det var et mål over tid å få en pc-tetthet på:

1:1 på ungdomstrinnet, 1:2 på mellomtrinnet og 1:3 på barnetrinnet. Måltallene ble nådd høsten 2017. Det er satt av 250 000,- pr år for å opprettholde denne tettheten. Kommunen satser på bruk av Chromebook som er en rimelig og god elev pc. Bruk av IKT i undervisningen hjelper til å ivareta elevens ulike ståsted og til å differensiere undervisningen. Chromebooken er og et nyttig verktøy i opplæringen knyttet til minoritetsspråklige elever. Skolene i Rennesøy er en del av IKT-nettverket i Stavanger kommune og har tilgang på opplæring i bruken av verktøyet.

Voksenopplæring
Voksenopplæringstilbudet i Rennesøy kommune blir gitt ved Johannes læringssenter i Stavanger, for de som går på introprogrammet. Dette er et godt tilbud til de som har rett på og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Når det gjelder opplæring av andre grupper voksne som har rett på opplæring, har kommunen ingen beredskap eller tilbud til disse. Kommunen lyser ut vikariat eller kjøper tjenesten fra andre ved behov.

Vinterlandbruksskolen
Rennesøy kommunen er med i Vinterlandbruksskolen i Ryfylke. Skolen flytter seg mellom kommunene i regionen. Skoleåret 2017/2018 var vinterlandbruksskolen i Rennesøy kommune. På grunn av stor interesse for tilbudet på Rennesøy blir det gjennomført neste skoleår. Rådmannen har ikke funnet rom til å finansiere tiltaket, men oppvekst og læring løser dette innen gjeldende rammer. Kostnadene er beregnet til kr 270 000 i 2019.

Kompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet er en videreutdanning der utgiftene blir delt mellom kommunen, staten og læreren. Skoleåret 2018/19 har Rennesøy kommune med 4 personer på ordningen. I tillegg har kommunen en lærer med i Lærerspesialistutdanningen knyttet til norsk og en inspektør med på rektorskolen. Kommunen må dekke utgifter til reise, opphold og bøker. Oppvekst og læring budsjetterer kostnadene innenfor egne budsjettrammer, og kostnaden er anslått til kr 80 000.

SFO
SFO er et frivillig tilbud som skal gi barna et trygt opphold og stimulering gjennom lek, kultur og fritidsaktiviteter. Mange familier benytter seg av tilbudet på SFO før og etter skolen. Vikevåg SFO har 132 barn og Mosterøy SFO 67 barn pr i dag. Barn med spesielle behov har rett til ekstra assistenthjelp i SFO. Rådmannen er opptatt av å tilby slik støtte, men ser at det er nødvendig å vurdere omfanget. Behov for å sette inn vikar med sykdom/fravær vurderes nøye. I ferier med liten påmelding kan det være aktuelt å samle SFO-tilbudet på kun en av skolene.